Verse 1
Eldste til den kjære Gaius, som jeg elsker i sannheten.
Verse 2
Kjære venn, jeg ønsker fremfor alt at du må ha fremgang og være ved god helse, slik som din sjel har fremgang.
Verse 3
For jeg ble svært glad da brødrene kom og vitnet om sannheten som er i deg, slik som du lever i sannheten.
Verse 4
Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn lever i sannheten.
Verse 5
Kjære venn, du handler trofast i alt hva du gjør for brødrene og også for fremmede;
Verse 6
Som har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Om du hjelper dem videre på deres reise på en måte verdig Gud, gjør du vel.
Verse 7
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
Verse 8
Vi bør derfor ta imot slike, så vi kan være medhjelpere for sannheten.
Verse 9
Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, som elsker å ha førsteplassen blant dem, tar ikke imot oss.
Verse 10
Derfor, om jeg kommer, vil jeg minnes de gjerningene han gjør, når han snakker ondskapsfullt mot oss; og han er ikke fornøyd med dette, men han tar heller ikke selv imot brødrene, og hindrer dem som ønsker det, og kaster dem ut av menigheten.
Verse 11
Kjære venn, følg ikke det onde, men det gode. Den som gjør godt, er av Gud, men den som gjør ondt, har ikke sett Gud.
Verse 12
Demetrius har fått et godt vitnesbyrd av alle, og av sannheten selv; ja, og vi vitner også, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
Verse 13
Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
Verse 14
Men jeg håper å se deg snart, så vi kan tale ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene ved navn.