Den tidligere beretningen skrev jeg, kjære Teofilus, om alt det Jesus begynte å gjøre og lære.

Frem til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.

For dem viste han seg levende med mange ufeilbarlige bevis etter sin lidelse, idet han ble sett av dem i førti dager og talte om de ting som angår Guds rike.

Mens han var samlet med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som han sa, dere har hørt av meg.

For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd.

Da de var samlet, spurte de ham og sa: Herre, vil du på denne tiden gjenreise riket for Israel?

Han svarte: Det er ikke for dere å kjenne tider eller stunder som Faderen har lagt under sin egen makt.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.

Da han hadde sagt dette, mens de så på, ble han løftet opp, og en sky skjulte ham for deres blikk.

Mens de stirret opp mot himmelen mens han for opp, sto plutselig to menn ved dem i hvite klær.

De sa: Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham dra opp til himmelen.

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som er nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Da de kom inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de oppholdt seg: Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob Alfeus' sønn, Simon Seloten og Judas, Jakobs bror.

Alle disse var stadig samlet i bønn og påkallelse sammen med kvinnene, og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue personer til stede) og sa.

Brødre, Skriften måtte bli oppfylt, som Den Hellige Ånd ved Davids munn talte om Judas, som var en veileder for dem som arresterte Jesus.

For han var regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten.

Han kjøpte en åker for urettferdighetens lønn, og der falt han hodestups, og buken revnet, og alle innvollene hans veltet ut.

Dette ble kjent av alle som bodde i Jerusalem, og åkeren kalles på deres språk Akeldama, som betyr Blodåkeren.

For det står skrevet i Salmenes bok: La hans bosted bli øde, og la ingen bo der. La en annen ta hans embete.

Derfor må en av de menn som har fulgt oss hele tiden Herren Jesus gikk ut og inn blant oss,

fra Johannes' dåp til den dagen han ble tatt opp fra oss, bli sammen med oss som et vitne om hans oppstandelse.

De valgte da ut to, Josef som kalles Barsabbas, og som hadde tilnavnet Justus, og Matthias.

Så ba de og sa: Du Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt,

til å få del i denne tjenesten og apostelembetet, som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.

De kastet lodd, og loddet falt på Matthias, og han ble regnet blant de elleve apostlene.