Verse 1
Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann over den gruppen som ble kalt den italienske avdelingen.
Verse 2
Han var en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
Verse 3
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Verse 4
Da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp som et minne foran Gud.
Verse 5
Nå skal du sende menn til Joppe og be om en mann ved navn Simon, som også kalles Peter.
Verse 6
Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du bør gjøre.
Verse 7
Når engelen som snakket til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til hans tjeneste.
Verse 8
Og etter at han hadde forklart alt dette til dem, sendte han dem til Joppe.
Verse 9
Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Verse 10
Han ble veldig sulten og ville spise, men mens de gjorde maten klar, falt han i en transe.
Verse 11
Han så himmelen åpne seg, og et slags kar, noe som lignet et stort laken, ble senket ned på jorden ved de fire hjørner.
Verse 12
I det var alle slags firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
Verse 13
Det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
Verse 14
Men Peter sa: Aldri, Herre; for jeg har aldri spist noe som er urent eller vanhellig.
Verse 15
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Verse 16
Dette skjedde tre ganger, og så ble karet tatt opp igjen til himmelen.
Verse 17
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Verse 18
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
Verse 19
Mens Peter reflekterte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
Verse 20
Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.
Verse 21
Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere har kommet?
Verse 22
De sa: Kornelius, høvedsmannen, en rettferdig mann, som frykter Gud og har godt omdømme hos hele jødefolket, ble advart av en hellig engel om å sende bud etter deg, for at han skulle høre deg tale.
Verse 23
Da kalte han dem inn, og de ble over natten. Neste dag drog Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
Verse 24
Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
Verse 25
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Verse 26
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Verse 27
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
Verse 28
Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha omgang med eller komme til noen fra et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
Verse 29
Derfor kom jeg uten innsigelser da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg?
Verse 30
Kornelius svarte: For fire dager siden fastet jeg til denne time; og ved den niende time ba jeg i huset mitt, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
Verse 31
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
Verse 32
Send derfor til Joppe og få Simon hit, som kalles Peter; han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen: når han kommer, skal han tale til deg.
Verse 33
Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
Verse 34
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Verse 35
Men i hvert nasjon er den som frykter ham og gjør rettferdighet, velbehagelig for ham.
Verse 36
Ordet som Gud sendte til Israels barn, ved å forkynne fred ved Jesus Kristus (han er alles Herre)
Verse 37
Dette ordet kjenner dere, som ble utbredt over hele Judea, og begynte i Galilea etter Johannes’ dåp,
Verse 38
Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft; han gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.
Verse 39
Vi er vitner om alt han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, som de drepte ved å henge ham på et tre.
Verse 40
Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham åpenbare seg,
Verse 41
Ikke for hele folket, men for de vitner som Gud hadde utvalgt på forhånd, nemlig for oss som spiste og drakk med ham etter at han stod opp fra de døde.
Verse 42
Og han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har innsatt til å være dommer over levende og døde.
Verse 43
Ham gir alle profetene vitnesbyrd om at ved hans navn skal hver den som tror på ham få syndenes forlatelse.
Verse 44
Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
Verse 45
De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
Verse 46
For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
Verse 47
Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
Verse 48
Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn. Da ba de ham om å bli noen dager.