Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de som var av omskjærelsen ham og sa:

Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.

Men Peter begynte å forklare saken for dem fra begynnelsen av og sa:

Jeg var i byen Joppe og ba, og mens jeg var i en transe, så jeg et syn: En slags beholder kom ned, som et stort tøystykke, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene; og den kom helt bort til meg.

Da jeg så nærmere på det, la jeg merke til og så firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.

Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis.

Men jeg sa: Nei, Herre, for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.

Men stemmen talte til meg igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.

Dette skjedde tre ganger, og alt ble trukket opp igjen til himmelen.

Og se, straks var det tre menn som sto ved huset der jeg var, sendt fra Caesarea til meg.

Og Ånden ba meg gå med dem, uten tvil. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus, som sto og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som har etternavnet Peter,

han skal tale ord til deg, ved hjelp av hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.

Og mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.

Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.

Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?

Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.

De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto om Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.

Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene, som da de kom til Antiokia, talte til grekerne og forkynte Herren Jesus.

Herrens hånd var med dem, og et stort antall trodde og vendte seg til Herren.

Disse hendelsene kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted for å dra så langt som til Antiokia.

Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.

For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og av tro, og mye folk ble lagt til Herren.

Deretter dro Barnabas til Tarsus for å lete etter Saulus.

Da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Og det skjedde at de i et helt år samlet seg med menigheten og underviste mange mennesker. Disiplene ble først kalt kristne i Antiokia.

I disse dagene kom profeter fra Jerusalem til Antiokia.

En av dem, som het Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at det skulle bli stor hungersnød over hele verden, noe som skjedde i de dager da Claudius regjerte.

Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.

Det gjorde de også, og de sendte det til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus.