Forkynnelse og reaksjoner i Ikonium

1

Og det skjedde i Ikonium, at de begge gikk sammen inn i synagogen til jødene, og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til troen.

2

Men de vantro jødene hisset opp de ikke-jødiske folkeslagene, og påvirket deres tanker til ondt mot brødrene.

3

Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådeord, og lot tegn og under skje ved deres hender.

4

Men folkemengden i byen ble delt: noen holdt med jødene, og noen med apostlene.

Flukt og videre forkynnelse

5

Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,

6

ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring:

7

Og der forkynte de evangeliet.

Mirakuløs helbredelse i Lystra

8

Og der satt det en mann i Lystra som var lam i føttene, en krøpling fra mors liv, som aldri hadde gått:

9

Denne mannen hørte Paulus tale, og Paulus så fast på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet,

10

og sa med høy røst: Reis deg opp på dine føtter. Og han hoppet opp og begynte å gå.

Misforstått tilbedelse

11

Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine røster og sa på lykaonsk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.

12

Og de kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var den ledende taleren.

13

Da presten for Jupiter, som var utenfor byen deres, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folket.

Paulus og Barnabas stopper ofringene

14

Men da apostlene, Barnabas og Paulus, hørte dette, rev de sine klær og sprang inn blant folket, ropende,

15

"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, som laget himmelen, jorden og havet og alt som er i dem."

16

Han lot i tidligere tider alle folk gå sine egne veier.

17

Likevel lot han ikke seg selv være uten vitnesbyrd, da han gjorde godt, ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider, og fylte våre hjerter med mat og glede.

18

Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.

Paulus blir steinet men overlever

19

Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.

20

Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.

Styrking og organisering av menighetene

21

Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen, og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,

22

og styrket disiplene i deres tro og oppmuntret dem til å holde fast ved troen, og sa at vi må gjennom mange trengsler gå inn i Guds rike.

23

Og da de hadde innsatt eldste i hver menighet, og bedt med faste, overga de dem til Herren, som de hadde trodd på.

Reisen til Attalia

24

Og etter å ha reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia.

25

Og da de hadde forkynt ordet i Perge, dro de ned til Attalia:

Tilbake til Antiokia med Guds vitnesbyrd

26

Og derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde blitt anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.

27

Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for ikke-jødene.

28

Og der ble de en lang tid sammen med disiplene.