Strid om omskjæringens nødvendighet

1

Noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.

2

Da det oppsto ikke så liten uenighet og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å diskutere dette spørsmålet.

Paulus og Barnabas' reise til Jerusalem

3

Menigheten fulgte dem på vei, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og vakte stor glede blant alle brødrene.

4

Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem.

5

Men noen av de troende fra fariseernes sekt reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.

Peters tale om frelse ved tro

6

Apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.

7

Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.

8

Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss.

9

Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved tro.

10

Hvorfor frister dere da Gud, ved å legge et åk på disiplenes nakkar, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?

11

Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

Jakobs respons og profetenes ord

12

Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

13

Etter at de hadde tidd, svarte Jakob og sa: Brødre, lytt til meg!

14

Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn.

15

Og med dette er profetenes ord i samsvar, som det står skrevet:

Jakobs forslag og begrunnelse

16

Etter dette vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og jeg vil bygge opp igjen ruinene, og jeg vil reise den opp,

17

for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør alle disse ting.

18

Fra begynnelsen av var alle hans verk kjent for Gud.

19

Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender seg til Gud,

20

men skrive til dem at de skal avstå fra det som er forurenset ved avguder, fra hor, fra det som er kvalt, og fra blod.

21

For Moses har fra gammelt av dem som forkynner ham i hver by, og blir lest i synagogene på hver sabbat.

Brevet til de hedningekristne

22

Da virket det godt for apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut menn fra dem selv for å sende til Antiokia med Paulus og Barnabas, nemlig Judas med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

23

De skrev også et brev som ble sendt med dem: Apostlene og de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.

24

Vi har hørt at noen fra oss har forstyrret dere med ord og skapt uro i sjelene deres, og sagt at dere må omskjæres og holde loven, selv om vi ikke har gitt noen slik befaling.

25

Det virket derfor godt for oss, da vi var samlet i enighet, å sende utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,

26

menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.

27

Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle dere det samme.

28

For det syntes godt for Den Hellige Ånd og for oss å ikke legge større byrde på dere enn det som er nødvendig:

29

at dere avstår fra mat ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra hor. Hvis dere holder dere fra dette, vil det gå dere godt. Far vel.

Glede og styrke i Antiokia

30

Da de var blitt avskjediget, kom de til Antiokia, og da de hadde samlet forsamlingen, overleverte de brevet.

31

Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten.

32

Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.

33

Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.

34

Men det behaget Silas å bli der.

35

Paulus og Barnabas ble også værende i Antiokia og underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre også.

Uenighet mellom Paulus og Barnabas

36

Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

37

Barnabas ville gjerne ta med Johannes, som hadde tilnavnet Markus.

38

Men Paulus mente at det ikke var riktig å ta med ham nå, fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært med dem i arbeidet.

39

Striden ble så heftig mellom dem at de skiltes, og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

40

Paulus valgte Silas, og dro av sted, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

41

Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.