Så skjedde det, mens Apollos var i Korint, at Paulus etter å ha reist gjennom de øvre distriktene kom til Efesos, og der fant han noen disipler.

Han spurte dem: Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro? Og de svarte: Vi har ikke engang hørt at det finnes noen Hellig Ånd.

Da spurte han: Hva ble dere da døpt til? De svarte: Til Johannes' dåp.

Paulus sa: Johannes døpte med omvendelsens dåp og sa til folket at de skulle tro på ham som skulle komme etter ham, det vil si på Kristus Jesus.

Da de hørte dette, lot de seg døpe i Herren Jesu navn.

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem; og de talte i tunger og profeterte.

Det var omkring tolv menn i alt.

Paulus gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han drøftet og overbeviste dem om Guds rike.

Men da noen ble forherdet og ikke ville tro, men talte ondt om veien for folkemengden, trakk han seg unna dem og skilte disiplene, og holdt daglige diskusjoner i skolen til en ved navn Tyrannus.

Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.

Gud gjorde usedvanlige mirakler gjennom Paulus,

slik at til og med tørklær eller forklær som hadde vært i berøring med kroppen hans, ble båret til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene dro ut.

Noen av de jødiske omstreiferne, som drev med eksorsisme, prøvde også å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Vi befaler dere ved Jesus, som Paulus forkynner.

Det var sju sønner av en jødisk overprest ved navn Skeva som gjorde dette.

Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?

Da sprang mannen som den onde ånden var i, på dem, overmannet dem og beseiret dem, slik at de flyktet nakne og sårede ut av huset.

Dette ble kjent blant alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble forherliget.

Mange av dem som kom til tro, kom fram, bekjente og fortalte om sine gjerninger.

Mange av dem som drev med magiske kunster, brakte sine bøker og brente dem offentlig, og de regnet ut verdien og fant den femti tusen sølvstykker.

Slik vokste Guds ord i kraft og bredte seg.

Da alt dette var ferdig, bestemte Paulus, ledet av ånden, seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.

Han sendte da to av sine hjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.

På den tiden oppstod det ikke liten uro om veien.

En mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvtempler for Artemis, skaffet ikke liten fortjeneste til håndverkerne.

Han samlet dem sammen med andre som hadde lignende yrker og sa: Mine herrer, dere vet at vår rikdom kommer fra denne håndverksvirksomheten.

Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt et stort antall mennesker bort ved å si at de gudene som er laget med hender, ikke er guder.

Dette setter ikke bare vår næring i fare, men også at templet til den store gudinnen Artemis mister sin betydning, og hennes storhet, som hele Asia og verden tilber, blir forringet.

Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinne!

Byen ble fylt av forvirring, og de grep Gaius og Aristarkus, makaronske menn som var reisefølge med Paulus, og stormet samstemmig inn i teatret.

Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.

Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.

Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i villrede, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.

De fikk Alexander frem fra folkemengden, og jødene presset ham fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ønsket å komme med en forklaring til folket.

Men da de forsto at han var en jøde, ropte alle med én stemme i omtrent to timer: Stor er Artemis, efesernes gudinne!

Da bysekretæren hadde fått folket til ro, sa han: Menn fra Efesos, hvem er det som ikke vet at efesernes by er beskytter av den store gudinnen Artemis og av bildet som falt ned fra Zevs?

Siden dette er uomtvistelig, bør dere roe dere ned og ikke gjøre noe overilet.

For dere har ført hit disse mennene som verken har røvet templer eller spottet deres gudinne.

Hvis Demetrius og håndverkerne han er sammen med, har en klage mot noen, så er domstolene åpne, og det er embetsmenn: La dem anklage hverandre.

Men hvis dere har spørsmål om andre ting, kan det avgjøres i en lovlig forsamling.

For vi er i fare for å bli anklaget for opprør i dag, siden det ikke er noen rettferdig grunn for dette oppstyret, og vi ville ikke være i stand til å gi en forklaring på denne samlingen.

Da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.