Etter at oppstyret hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro av sted til Makedonia.

Da han hadde reist gjennom de områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.

Der oppholdt han seg i tre måneder. Da jødene la en felle for ham mens han skulle seile til Syria, bestemte han seg for å vende tilbake gjennom Makedonia.

Sopater fra Berøa fulgte ham til Asia, sammen med Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og Gaius fra Derbe, Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.

Disse dro foran og ventet på oss i Troas.

Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i sju dager.

På den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brød, talte Paulus til dem, klar til å dra dagen etter, og han fortsatte talen til midnatt.

Det var mange lys i det øvre rommet hvor de var samlet.

I et vindu satt en ung mann ved navn Evtykus, som falt i dyp søvn mens Paulus talte lenge. I søvnen falt han ned fra tredje etasje, og de løftet ham opp, død.

Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke bekymret; for hans liv er i ham."

Da han kom opp igjen, brøt han brødet, spiste, og snakket lenge, til daggry, og så dro han.

Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.

Vi dro først til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.

Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med om bord og kom til Mitylene.

Fra der seilte vi videre, og neste dag nådde vi Chios. Dagen etter kom vi til Samos og gjorde et opphold i Trogyllium, og neste dag kom vi til Milet.

Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.

Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg de eldstes presbytere.

Og da de var kommet til ham, sa han til dem: "Dere vet hvordan jeg, fra den første dagen jeg kom til Asia, har vært blant dere hele tiden,

i tjeneste for Herren med stor ydmykhet, tårer og prøvelser som jeg møtte på grunn av jødenes fellelegging.

Jeg holdt ingenting tilbake som kunne være nyttig for dere, men forkynte det for dere, og underviste dere offentlig og fra hus til hus.

Jeg vitnet både til jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.

Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,

annet enn at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.

Men ingen av disse tingene beveger meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om Guds nådes evangelium.

Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.

Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren fra alles blod.

For jeg har ikke unnlatt å forkynne for dere hele Guds råd.

Vær nøye med dere selv og hele flokken som Den Hellige Ånd har satt dere til tilsynsmenn for, for å gjete Guds menighet, som han har kjøpt med sitt eget blod.

For jeg vet at etter min bortgang vil grusomme ulver komme inn blant dere som ikke vil spare flokken.

Også blant dere selv vil det oppstå menn som taler forvrengte ting for å trekke disiplene etter seg.

Derfor, vær våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver eneste en, natt og dag, med tårer.

Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som kan bygge dere opp og gi dere arven blant alle dem som er helliget.

Jeg har ikke ønsket meg noens sølv, gull eller klær.

Ja, dere vet selv at disse hendene har stelt for mine behov og for dem som var med meg.

Jeg har vist dere hvordan dere, ved å arbeide på denne måten, skal hjelpe de svake og huske Herrens Jesu ord, at han sa: Det er mer velsignet å gi enn å få.

Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.

Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,

sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.