Da det skjedde at etter vi hadde forlatt dem og lagt ut på reisen, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

Og da vi fant et skip som skulle seile over til Fønikia, gikk vi om bord og satte seil.

Da vi hadde fått øye på Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria og landet i Tyros, for der skulle skipet losse sin last.

Og da vi fant disipler, ble vi der syv dager. De sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre, og alle, sammen med deres koner og barn, fulgte oss ut av byen. Vi knelte ned på stranden og ba.

Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste de troende og ble hos dem én dag.

Den neste dagen dro vi som var i følget til Paulus, og kom til Cæsarea. Der gikk vi inn i huset til Filip evangelisten, som var en av de syv, og ble hos ham.

Denne mannen hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte.

Mens vi var der i flere dager, kom det en profet fra Judea ved navn Agabus.

Da han kom til oss, tok han Paulus sitt belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: Den Hellige Ånd sier: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.

Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.

Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: Herrens vilje skje.

Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

Noen av disiplene fra Cæsarea dro med oss, og de førte med seg Mnason fra Kypros, en gammel disippel, hvor vi skulle bo.

Da vi kom til Jerusalem, mottok brødrene oss med glede.

Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: Se, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror, og de er alle nidkjære for loven.

De har fått vite om deg, at du lærer alle jødene blant hedningene å forlate Moses ved å si at de ikke skal omskjære sine barn eller følge våre skikker.

Hva nå? Folketets mengde må nødvendigvis komme sammen, for de vil høre at du er kommet.

Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte over seg;

Ta dem med, og rens deg sammen med dem, og dekke kostnadene deres, så de kan barbere sine hoder. Da skal alle vite at det de har hørt om deg ikke er sant, men at du selv også lever et ordentlig liv og holder loven.

Når det gjelder hedningene som tror, har vi skrevet og bestemt at de skal avholde seg fra det som er ofret til avguder, blod, det som er kvalt, og hor.

Da tok Paulus mennene, og dagen etter renset han seg sammen med dem og gikk inn i tempelet for å kunngjøre fullføringen av rensedagene, inntil offeret skulle frambringes for hver av dem.

Da de sju dagene nesten var over, så noen jøder fra Asia ham i tempelet og oppildnet hele folket og grep ham,

og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot vårt folk, loven og dette stedet. Og til og med har han tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.

For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde brakt ham inn i tempelet.

Da gikk hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene stengt.

Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.

Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

Noen ropte én ting, andre noe annet blant mengden, og da han ikke kunne finne ut hva som virkelig hadde skjedd på grunn av tumulten, beordret han at han skulle føres inn i festningen.

Da han nådde trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.

For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?

Er ikke du den egypteren som for en tid siden starta et opprør og førte fire tusen mordere ut i ørkenen?

Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.

Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,