Da Festus kom til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Caesarea til Jerusalem.

Der informerte ypperstepresten og de ledende blant jødene ham om Paulus og ba ham om en tjeneste.

De ønsket en tjeneste mot ham, nemlig at han skulle hente Paulus til Jerusalem, for de planla å drepe ham underveis.

Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.

Derfor sa han: La dem blant dere som er i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, hvis det er noe galt han har gjort.

Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

Da han kom, stilte jødene som hadde reist ned fra Jerusalem seg rundt ham og kom med mange alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.

Paulus forsvarte seg selv og sa: Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren.

Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse sakene der foran meg?

Da sa Paulus: Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg burde bli dømt. Jeg har ikke gjort urett mot jødene, som du godt vet.

Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.

Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Caesarea for å hilse på Festus.

Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram Paulus-saken for kongen og sa: Det er en mann her som ble etterlatt i fengsel av Felix.

Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.

Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.

Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.

Men de hadde visse spørsmål mot ham om deres egen religion og om en Jesus, som var død, som Paulus påsto var levende.

Og fordi jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for disse sakene.

Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.

Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.

Neste dag kom Agrippa og Bernike med stor prakt, og gikk inn i høringssalen sammen med hærførerne og de innflytelsesrike mennene i byen, og Festus befalte at Paulus skulle føres inn.

Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede her med oss, dere ser denne mannen om hvem hele mengden av jødene har henvendt seg til meg både i Jerusalem og her med rop om at han ikke burde leve lenger.

Men jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han selv har anket til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.

Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.

For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham.