Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.

De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot alle sammen på grunn av regnet og kulden.

Da Paulus hadde samlet en haug med kvister og lagt dem på bålet, kom en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

Da de innfødte så det farlige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Utvilsomt er denne mannen en morder, som til tross for at han har unnsluppet havet, ikke får lov til å leve av rettferdighetens hevn.'

Men han ristet slangen av seg inn i ilden og led ingen skade.

De forventet at han skulle hovne opp eller falle død om plutselig, men da de hadde sett på en god stund og ikke så noen skade, endret de mening og sa at han var en gud.

I nærheten hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.

Det skjedde at faren til Publius lå syk med feber og blodig diaré. Paulus besøkte ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.

Da dette hadde skjedd, kom også andre på øya som var syke, og de ble helbredet.

De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.

Etter tre måneder seilte vi av gårde i et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med navnet Castor og Pollux.

Vi la til i Syrakus hvor vi ble i tre dager.

Derfra seilte vi videre og kom til Rhegium. En dag senere blåste det en sønnavind, og vi kom til Puteoli neste dag.

Der fant vi noen brødre som ba oss bli hos dem i syv dager. Så dro vi videre til Roma.

Brødrene i Roma hadde hørt om oss og kom oss i møte helt til Apiforum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny mot.

Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'

De undersøkte meg og ville sette meg fri fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.

Men da jødene motsatte seg det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.

Derfor har jeg kalt dere hit for å se dere og snakke med dere, fordi jeg er bundet med denne lenken for Israels håp.

De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'

Men vi vil gjerne høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir motsatt overalt.

Da de hadde avtalt en dag med ham, kom det mange til ham der han bodde. Han forklarte og vitnet for dem om Guds rike, overbeviste dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene, fra morgen til kveld.

Noen trodde på det han sa, mens andre ikke trodde.

Da de ikke kunne enes seg imellom, gikk de sin vei, etter at Paulus hadde sagt ett ord: 'Den Hellige Ånd talte riktig ved Jesaja profeten til våre fedre.'

Han sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre, men ikke forstå; dere skal se, men ikke oppfatte.'

For hjertet til dette folket er blitt sløvt, deres ører er tunghørte, og deres øyne har de lukket, for at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.

La det være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.

Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte heftig seg imellom.

Paulus bodde der to hele år i sitt eget leide hus, der han tok imot alle som kom til ham.

Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten noen hindring.