Men en mann som het Ananias, sammen med sin kone Saffira, solgte en eiendom,

og han holdt tilbake en del av beløpet, med hans kone som medskyldig, og tok med seg en del og la den foran apostlenes føtter.

Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte til å lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av betaling for landet?

Var det ikke ditt eget så lenge du hadde det? Og etter at det var solgt, var det ikke i din egen makt? Hvorfor har du besluttet dette i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.

Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde. Og stor frykt kom over alle som hørte dette.

Og de unge mennene sto opp, svøpte inn ham, bar ham bort og begravet ham.

Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.

Peter spurte henne: Si meg, solgte dere landet for denne summen? Og hun sa: Ja, for så mye.

Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, de som har begravet din mann er ved døren, og de skal bære deg ut.

Straks falt hun om foran føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn og fant henne død, bar de henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.

Og gjennom apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen i Salomos søylegang.

Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.

Og flere troende ble lagt til Herren, en stor mengde både av menn og kvinner.

Så mye at de brakte de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, forat i det minste Peters skygge kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.

Også en stor mengde kom fra byene rundt Jerusalem, og brakte med seg syke og dem som var plaget av urene ånder; og alle ble helbredet.

Da reiste ypperstepresten og alle med ham seg, som tilhører sadduseernes sekt, og de ble fylt av misunnelse.

De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,

Gå, stå frem og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.

Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte sammen rådet og alle de eldste i Israel, og sendte bud til fengselet for å hente dem.

Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,

Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

Da ypperstepresten og tempelhøvdingen og overprestene hørte dette, ble de usikre på hva dette skulle bety.

Da kom en og fortalte dem, se, de mennene dere satt i fengsel, står i tempelet og underviser folket.

Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.

Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,

Vi befalte dere strengt at dere ikke skulle lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne mannens blod over oss.

Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.

Våre fedres Gud oppvakte Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.

Ham har Gud opphøyet med sin høyre hånd til å være høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.

Vi er vitner om disse ting; og det samme er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.

Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.

Men en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble respektert av alt folket, reiste seg og ba om at apostlene skulle føres utenfor en stund.

Og han sa til dem: Israelittiske menn, se dere godt for hva dere gjør mot disse mennene.

For før disse dager stod Teudas frem, som hevdet å være noe stort; og en mengde, omtrent fire hundre menn, sluttet seg til ham. Han ble drept, og alle hans tilhengere ble spredt og gjorde gjort til intet.

Etter ham stod Judas fra Galilea frem i skatteinnkrevningens dager, og fikk mange folk med seg; men han omkom også, og alle hans tilhengere ble spredt.

Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være; for dersom dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet.

Men hvis det er av Gud, kan dere ikke omstyrte det; skulle det bli slik, ville dere finnes å stride mot Gud selv.

Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.

Og de fortsatte daglig både i tempelet og i hjemmene med å lære og forkynne Jesus Kristus.