I de dager, da antallet av disiplene økte, begynte det å oppstå klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.

Da kalte de tolv sammen mengden av disiplene og sa: Det er ikke riktig at vi skal forlate Guds ord for å tjene ved bordene.

Derfor, brødre, se etter syv menn blant dere med godt omdømme, fylt av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven.

Men vi vil vie oss fullt ut til bønn og til forkynnelsen av ordet.

Dette forslaget behaget hele mengden, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas og Nikolaus, som var en proselytt fra Antiokia.

Disse førte de frem for apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene på dem.

Og Guds ord spredte seg; og antallet på disiplene økte sterkt i Jerusalem, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.

Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.

Men da reiste noen seg fra synagogen, som kalles de frigjortes synagoge, og fra kyreneerne, og aleksandrinerne, og de fra Kilikia og Asia, og de begynte å diskutere med Stefanus.

Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.

Da tilskyndet de menn til å si: Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og mot Gud.

Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,

Og de satte frem falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven.

For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har gitt oss.

Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.