Verse 1
Og Saul bifalt hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
Verse 2
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Verse 3
Saul derimot herjet menigheten ved å gå inn i hvert hus, og slepte menn og kvinner av sted og satte dem i fengsel.
Verse 4
De som ble spredt, dro da rundt omkring og forkynte ordet.
Verse 5
Da dro Filip ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Verse 6
Og folket gav enstemmig akt på det Filip sa, mens de hørte og så de miraklene han gjorde.
Verse 7
For urene ånder kom ut av mange som var besatt, mens de ropte høyt, og mange lamme og halte ble helbredet.
Verse 8
Og det var stor glede i den byen.
Verse 9
Men det var en mann ved navn Simon, som tidligere i samme by drev med trolldom og forhekset folkene i Samaria, mens han sa at han var noe stort.
Verse 10
Til ham vendte alle seg, fra de minste til de største, og sa: Denne mannen er Guds store kraft.
Verse 11
Og de aktet på ham, fordi han lenge hadde forhekset dem med magi.
Verse 12
Men da de trodde på Filip, som forkynte budskapet om Guds rike og Jesu Kristi navn, ble de døpt, både menn og kvinner.
Verse 13
Selv Simon trodde også, og da han ble døpt, fulgte han med Filip, og ble forbauset av å se de store miraklene og tegnene som ble utført.
Verse 14
Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Verse 15
De ba for dem da de kom ned, for at de kunne få Den Hellige Ånd.
Verse 16
For Han hadde ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt i Herrens Jesu navn.
Verse 17
Så la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
Verse 18
Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger,
Verse 19
og sa: Gi meg også denne makten, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd.
Verse 20
Men Peter sa til ham: Din penge gå til grunne med deg, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger.
Verse 21
Du har verken del eller lodd i dette, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Verse 22
Angre derfor din ondskap, og be til Gud at du kanskje kan få tilgivelse for denne tanken i ditt hjerte.
Verse 23
For jeg ser at du er i bitterhetens galle og urettferdighetens bånd.
Verse 24
Da svarte Simon og sa: Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, kommer over meg.
Verse 25
Og da de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem og forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.
Verse 26
Og Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot sør, til veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er ørken.
Verse 27
Og han sto opp og gikk. Og se, en mann fra Etiopia, en hoffmann med stor makt under Kandake, dronningen av etiopierne, som hadde ansvaret for all hennes skatt, hadde kommet til Jerusalem for å tilbe.
Verse 28
Han var på vei tilbake og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.
Verse 29
Da sa Ånden til Filip: Gå bort til den vognen og hold deg nær den.
Verse 30
Og Filip sprang bort til ham og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: Forstår du det du leser?
Verse 31
Og han sa: Hvordan kan jeg det, med mindre noen veileder meg? Og han ba Filip komme opp og sitte med ham.
Verse 32
Stedet i Skriften som han leste, var dette: Som et lam ble han ført til slakt, og som et lam som er stumt foran den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.
Verse 33
I sin fornedrelse ble dommen over ham opphevet, og hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv er tatt bort fra jorden.
Verse 34
Og hoffmannen svarte Filip og sa: Jeg ber deg, hvem taler profeten om? Om seg selv eller om en annen?
Verse 35
Da åpnet Filip sin munn og begynte ved denne skriftstedet å forkynne Jesus for ham.
Verse 36
Mens de gikk videre på veien, kom de til et sted med vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hva hindrer meg fra å bli døpt?
Verse 37
Og Filip sa: Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du det. Og han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Verse 38
Han befalte vognen å stanse, og de gikk begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
Verse 39
Og da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke mer og fortsatte sin vei med glede.
Verse 40
Men Filip ble funnet i Asjdod, og mens han dro gjennom, forkynte han i alle byene, helt til han kom til Cæsarea.