Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,

og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte denne veien, enten det var menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.

Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.

Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe mot broddene.

Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.

Mennene som reiste med ham sto målløse, de hørte stemmen, men så ingen.

Saul reiste seg opp fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.

I tre dager var han uten syn og hverken spiste eller drakk.

Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias. Han svarte: Her er jeg, Herre.

Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles Rett, og spør i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for se, han ber.

Og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skal få synet tilbake.

Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Og her har han fått fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.

Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn.

For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Ananias gikk da, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.

Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Så reiste han seg opp og ble døpt.

Da han hadde spist, kom kreftene tilbake. Saul ble noen dager med disiplene i Damaskus.

Straks begynte han å forkynne om Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.

Alle som hørte ham, ble forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

Men Saul ble stadig sterkere og satte jødene som bodde i Damaskus til skamme ved å bevise at dette virkelig er Kristus.

Etter mange dager la jødene planer om å drepe ham.

Men Saul fikk vite om sammensvergelsen. De voktet portene dag og natt for å drepe ham.

Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned i en kurv gjennom bymuren.

Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.

Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk inn og ut blant dem.

Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte mot de greske jødene, men de prøvde å drepe ham.

Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Caesarea og sendte ham av sted til Tarsus.

Så hadde menigheten over hele Judea, Galilea og Samaria fred og vokste i styrke, og de levde i Herrens frykt og Den Hellige Ånds styrke og ble tallrike.

Peter reiste gjennom alle områdene, og han kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Aeneas, som hadde ligget til sengs i åtte år og var lammet.

Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus gjør deg frisk. Stå opp og redd opp sengen din! Og han reiste seg straks.

Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.

I Joppe var det en disippel som het Tabita, som på gresk kalles Dorcas. Hun var full av gode gjerninger og almisser som hun gjorde.

Det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i en sal ovenpå.

Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham innstendig om å komme til dem uten opphold.

Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom frem, førte de ham opp i salen, og alle enkene sto rundt ham gråtende og viste ham kapper og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han rakte henne hånden og reiste henne opp, og da han hadde kalt på de hellige og enkene, presenterte han henne som levende.

Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

Peter ble mange dager i Joppe hos en garver ved navn Simon.