Verse 1
Prestene, levittene og hele Levis stamme skal ikke ha arv eller eiendom sammen med Israel; de skal spise av Herrens ildoffer, hans arv.
Verse 2
Derfor skal de ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
Verse 3
Og dette skal være prestens rett fra folket, fra dem som ofrer et slaktoffer, enten det er okse eller sau; de skal gi presten skulderen, de to kinnene og vommen.
Verse 4
De førstegrødene av kornet ditt, vinen din, oljen din, og det første av ullen fra sauene dine, skal du gi ham.
Verse 5
For Herren din Gud har valgt ham og hans sønner fra alle stammene dine til å stå til tjeneste i Herrens navn for alltid.
Verse 6
Og hvis en levitt kommer fra en av portene dine, fra hele Israel, hvor han har bodd, og kommer med hele sitt hjertes ønske til stedet som Herren skal velge,
Verse 7
Da skal han tjene i Herrens sin Guds navn, som alle sine brødre levittene, som står der for Herren.
Verse 8
De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som kommer fra salget av hans arv.
Verse 9
Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter de avskyelige skikkene til disse nasjonene.
Verse 10
Det skal ikke finnes blant dere noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som bedriver spådom, eller er en stjernetydende, en trollmann eller en heks,
Verse 11
Eller en som driver med besvergelser, eller en som konsulterer ånder, en trollmann eller en åndemaner.
Verse 12
For alle som gjør slike ting er en avsky for Herren, og på grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem bort foran deg.
Verse 13
Du skal være henga til Herren din Gud.
Verse 14
For disse nasjonene, som du skal drive ut, lyttet til stjernetydere og spåmenn; men deg har Herren din Gud ikke tillatt å gjøre slikt.
Verse 15
Herren din Gud vil reise opp for deg en profet fra ditt folk, fra dine brødre, som meg; han skal dere lytte til.
Verse 16
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Verse 17
Og Herren sa til meg: De har talt vel det de har sagt.
Verse 18
Jeg vil reise opp for dem en profet fra deres egne brødre, som deg, og vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
Verse 19
Og det skal skje, at den som ikke vil lytte til mine ord som han skal tale i mitt navn, av det vil jeg kreve ham til ansvar.
Verse 20
Men den profet som er så dristig å tale et ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Verse 21
Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvordan skal vi vite hvilket ord Herren ikke har talt?
Verse 22
Når en profet taler i Herrens navn, hvis det han sier ikke skjer eller går i oppfyllelse, er det et ord som Herren ikke har talt; profeten har talt det i overmot: Du skal ikke frykte for ham.