Så vendte vi om og reiste gjennom ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'ir-fjellet i mange dager.

Og Herren talte til meg og sa,

Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok; vend nå nordover.

Og gi folket denne befaling: Dere skal passere gjennom området til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir. De skal være redde for dere, så vær svært forsiktige.

Bland dere ikke inn med dem; for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fots bredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.

Dere skal kjøpe mat fra dem for penger, så dere kan spise, og dere skal også kjøpe vann fra dem for penger, så dere kan drikke.

For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.

Og da vi passerte gjennom fra våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, fulgte vi veien over slettene fra Elat og Esjongeber, og vi vendte oss og gikk langs veien til Moabs ørken.

Og Herren sa til meg: Plag ikke Moab, og strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.

Emittene bodde der før, et stort folk, mange og høye, som anakittene.

De ble også betraktet som kjemper, på samme måte som anakittene, men moabittene kalte dem emittene.

Horittene bodde også i Se'ir før, men Esaus barn tok deres plass da de hadde ødelagt dem foran seg og bodde i deres sted, slik Israel gjorde med landet de fikk som eiendom, som Herren ga dem.

Reis nå opp, sa jeg, og gå over Zered-bekken. Og vi gikk over Zered-bekken.

Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.

For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.

Så da alle krigsmennene blant folket var utryddet og døde,

talte Herren til meg og sa,

Du er nå på vei til å gå over Ar, Moabs grense, i dag.

Og når du nærmer deg ammonittenes barn, skal du ikke plage dem, heller ikke blande deg inn med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

(Det ble også sett på som et kjempenes land. Kjemper bodde der i tidligere tider, og ammonittene kalte dem zamzumittene,

et folk som var stort og mange og høye som anakittene; men Herren ødela dem foran dem, så de tok deres plass og bodde i deres sted,

slik han gjorde mot Esau-s barn, som bodde i Se'ir, da han ødela horittene foran dem, så de tok deres plass og bodde der like til denne dag.

Og avittene bodde i landsbyene nær Gaza, men kaftorittene, som kom fra Kaftor, ødela dem og bodde i deres sted.)

Stå opp, ta reisen deres, og gå over Arnon-elven. Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å erobre det, og strid mot ham i kamp.

Denne dagen vil jeg begynne å legge frykten for deg og redselen for deg på folkene under hele himmelen, som vil høre om deg og skjelve og være i angst for deg.

Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa,

La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.

Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots.

(Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene som bor i Ar, tillot meg å gjøre) til jeg går over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss passere ham, for Herren din Gud gjorde hans hjerte hardt og sjelen sta, så han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag.

Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land i din hånd. Ta det nå, så du kan arve hans land.

Da kom Sihon ut mot oss, han og hele hans folk, til kamp ved Jahas.

Og Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo ham, hans sønner og hele hans folk.

Og vi tok alle hans byer på den tiden, og fullstendig ødela vi mennene, kvinnene og de små barna i hver by. Vi lot ingen bli igjen.

Bare kveget tok vi som bytte, sammen med bytte fra byene vi tok.

Fra Aroer, som ligger ved randen av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alle til oss.

Dog nærmet du deg ikke landet til ammonittenes barn, eller noen steder ved elven Jabbok, eller byene i fjellene, eller noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.