Verse 1
Når du går ut i krig mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk større enn deg, vær ikke redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
Verse 2
Og det skal være slik at når dere nærmer dere kamp, skal presten komme fram og tale til folket,
Verse 3
og si til dem: Hør, Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot deres fiender; la ikke hjertene deres svikte, frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem.
Verse 4
For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
Verse 5
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det en mann her som har bygd et nytt hus, men ikke innviet det? La ham dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen innvie det.
Verse 6
Og er det en mann som har plantet en vingård og ikke har spist av den? La ham også dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen nyte av den.
Verse 7
Og er det en mann som har forlovet seg med en kvinne, men ikke har giftet seg med henne? La ham dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen gifte seg med henne.
Verse 8
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Verse 9
Når offiserene har talt til folket, skal de utnevne hærførere som skal lede folket.
Verse 10
Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.
Verse 11
Hvis den gir deg fredsomt svar og åpner seg for deg, skal folket i den bli dine tributære og tjene deg.
Verse 12
Men hvis den ikke vil slutte fred med deg, men vil krige mot deg, da skal du beleire den.
Verse 13
Og når Herren din Gud har overgitt den i dine hender, skal du slå alle hannkjønn der med sverdets egg.
Verse 14
Men kvinnene, barna, buskapen og alt som er i byen – all krigsbyttet – kan du ta for deg selv, og du skal spise byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
Verse 15
Slik skal du gjøre med alle byene som er meget langt borte fra deg, som ikke er av byene til disse nasjonene.
Verse 16
Men av byene til disse folkene som Herren din Gud gir deg som arv, skal du ikke spare noe som puster.
Verse 17
Men du skal fullstendig utrydde dem – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene – slik som Herren din Gud har befalt deg.
Verse 18
For at de ikke skal lære dere å gjøre alle deres avskyeligheter som de har gjort for sine guder, og dere skulle synde mot Herren deres Gud.
Verse 19
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Verse 20
Bare trærne du vet ikke gir mat, kan du ødelegge og hogge ned, og du skal bygge festningsverker mot byen som kriger mot deg, til den har falt.