Dette er ordene i pakten som Herren befalte Moses å gjøre med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten han hadde gjort med dem ved Horeb.

Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde foran øynene deres i landet Egypt, mot farao, hans tjenere og hele hans land;

De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene.

Likevel har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre, inntil denne dag.

Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres er ikke blitt utslitte, og skoene dine er ikke slitt på foten din.

Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at Jeg er Herren, deres Gud.

Og da dere kom til dette stedet, rykket Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss i kamp, og vi slo dem.

Og vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

Så hold derfor ordene i denne pakten og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.

Dere står i dag alle sammen foran Herren, deres Gud; stammenes høvdinger, deres eldste og deres offiserer, med alle Israels menn,

Deres små barn, deres hustruer, og den fremmede som er i leiren deres, fra vedhuggeren til vannbæreren.

For at du skal tre inn i pakten med Herren din Gud, og i eden han sverger til deg i dag.

For at han i dag skal gjøre deg til sitt folk, og at han skal være din Gud, slik han har sagt til deg, og slik han har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Ikke bare med dere alene gjør jeg denne pakten og denne eden,

men også med ham som står her med oss i dag foran Herren, vår Gud, og også med dem som ikke er her med oss i dag.

For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.

Og dere har sett deres avskyelige avguder og avgudsbilder, av tre og stein, sølv og gull, som var blant dem.

For at det ikke skal være blant dere noen mann, kvinne, slekt eller stamme, hvis hjerte i dag vender seg bort fra Herren vår Gud, til å gå og tjene disse folkenes guder; slik at det ikke finnes blant dere en rot som bærer gift og malurt.

Og det skjer at når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner han seg selv i sitt hjerte, idet han sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes stahet og legger drukkenskap til tørste.

Herren vil ikke skåne ham, men Herrens vrede og hans brennende sjalusi skal tennes mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn fra under himmelen.

Og Herren skal skille ham ut til ulykkelighet fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovens bok.

Så den kommende generasjonen av deres barn som skal reise seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjern land, skal si, når de ser dette landets plager og de sykdommene Herren har pålagt det,

at hele landet er svovel, salt og brann, at det ikke blir sådd eller bærer avlinger, og at ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodoma, Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.

Ja, alle nasjonene skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr heten av denne store vrede?

Da skal folk si: Fordi de forlot pakten med Herren, deres forfedres Gud, som han gjorde med dem da han førte dem ut av Egypt:

For de gikk og tjente andre guder og tilba dem, guder de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.

Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.

Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.

De hemmelige tingene hører Herren vår Gud til, men de tingene som er åpenbart, tilhører oss og våre barn for alltid, slik at vi kan gjøre alle ordene i denne loven.