Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, ga til Israels barn før sin død.

Han sa: Herren kom fra Sinai, steg opp fra Seir til deres hjelp; Han strålte frem fra Paran-fjellet og kom med titusenvis av hellige; fra hans høyre hånd kom en flammende lov til dem.

Ja, han elsket sitt folk; alle hans hellige er i din hånd; de satt ned ved dine føtter; alle mottar dine ord.

Moses ga oss en lov, som en arv for Jakobs menighet.

Han var konge i Jeshurun da folkets ledere og Israels stammer var samlet.

Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans menn ikke bli få.

Dette er Judas velsignelse: Hør, Herre, Judas røst, og bring ham tilbake til sitt folk; måtte hans hender være sterke for ham; og vær du en hjelp mot hans fiender.

Om Levi sa han: Måtte dine Thummim og dine Urim være med din hellige, som du satte på prøve ved Massah, og som du stridde med ved Meribas vann.

Som sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett dem'; han kjente ikke sine brødre og anså ikke sine egne barn; for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.

De skal lære Jakob dine dommer, og Israel din lov; de skal sette røkelse foran deg og helbrennoffer på ditt alter.

Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders arbeid. Knus lenden til dem som reiser seg mot ham, og til dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.

Om Benjamin sa han: Den elskede av Herren skal bo trygt ved ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre.

Om Josef sa han: Lovet være hans land av Herren for himmelens kostelige ting, for dugg, og for dypet som hviler under,

og for de gode fruktene som solen frembringer, og for de kostelige tingene som månen gir,

og for de fremste tingene i de gamle fjellene, og for de kostelige tingene i de evige høyder,

og for de kostelige tingene på jorden og dens fylde, og for den gode vilje til han som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over hodet til ham som var utvalgt blant sine brødre.

Hans herlighet er som den førstefødte oksen, og hans horn er som enhjørningers horn: med dem skal han støte folket til jordens ender; de er titusen av Efraim, og de er tusen av Manasse.

Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut; og du, Issakar, i dine telt.

De skal kalle folket til fjellet; der skal de ofre rettferdighets ofre; for de skal nyte havets rikdom og skatter skjult i sanden.

Om Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad: han bor som en løve, og river armen med kronen av hodet.

Han valgte den første del for seg selv, fordi der, i en del av giveren av loven, slo han seg ned; han kom med folkets ledere, han utøvde Herrens rettferdighet og hans dommer med Israel.

Om Dan sa han: Dan er en løvelabb; han skal hoppe fra Basan.

Om Naftali sa han: Naftali er rik på gunst og full av Herrens velsignelse: innta vesten og sør.

Om Asjer sa han: Måtte Asjer være velsignet med barn; måtte han være akseptabel for sine brødre, og dyppe foten i olje.

Dine sko skal være jern og bronse; og som dine dager, slik skal din styrke være.

Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin majestet på skyen.

Den evige Gud er din tilflukt, og under deg er de evige armer; han skal drive fienden bort foran deg; og si: Ødelegg dem.

Israel skal da bo trygt alene: Jakobs kilde skal være på et land med korn og vin; også hans himler skal dryppe dugg.

Lykkelig er du, Israel: hvem er som deg, folk frelst av Herren, skjoldet for din hjelp, og som er det sverd av din herlighet! Dine fiender skal vise seg som løgnere for deg; og du skal trå på deres høyder.