Verse 1
Alle budene som jeg gir deg i dag, skal dere følge, så dere kan leve, bli tallrike og gå inn og ta landet i eie som Herren sverget til deres fedre.
Verse 2
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Verse 3
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Verse 4
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Verse 5
Du skal forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
Verse 6
Derfor skal du holde budene til Herren din Gud og vandre på hans veier og frykte ham.
Verse 7
For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer ut fra daler og høyder;
Verse 8
Et land med hvete og bygg, vinstokker, fikentrær og granatepler; et land med oliventrær og honning;
Verse 9
Et land der du kan spise brød uten knapphet, og der du ikke mangler noe; et land med jernmalm i sine steiner, og hvor du kan utvinne kobber fra fjellene.
Verse 10
Når du har spist og er mett, skal du prise Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
Verse 11
Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlater å følge hans bud, lover og forskrifter, som jeg gir deg i dag.
Verse 12
Det kan skje når du har spist og er mett, og har bygd gode hus og bor i dem;
Verse 13
Og når buskapen din og småfeet ditt øker, og sølvet og gullet ditt florerer, og alt du har, blir mangfoldig;
Verse 14
At da ditt hjerte blir hovmodig, og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehusets lenker;
Verse 15
Som ledet deg gjennom den store og forferdelige ørkenen med brennende slanger og skorpioner og med tørke, der det ikke var vann; som hentet vann til deg fra klippen av flint;
Verse 16
Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
Verse 17
Og du deretter sier i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
Verse 18
Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom, slik at han kan stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er denne dag.
Verse 19
Det skal skje at hvis du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, tjener dem og tilber dem, vitner jeg mot dere i dag at dere skal visselig gå til grunne.
Verse 20
Som nasjonene Herren tilintetgjør foran dere, slik skal dere gå til grunne, fordi dere ikke ville lyde Herrens, deres Guds, røst.