Husk din Skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer og årene nærmer seg hvor du sier: Jeg har ingen glede i dem.

Før solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene blir formørket, og skyene vender tilbake etter regnet.

På den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svekket.

Dørene lukkes mot gaten når lyden av kverningen er lav, man våkner ved fuglens kvitter, og alle sangens døtre blir kneblet.

Da vil de frykte høyden, og farer venter på veien, mandeltreet blomstrer, gresshopperen blir en byrde, og lysten svikter, for mennesket går til sitt evige hjem, og sørgerne går omkring på gatene.

Før sølvtråden rives av, eller den gyldne skålen slås i stykker, krukken brytes ved kilden, eller hjulet knuses ved brønnen.

Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.

Og dessuten, fordi predikanten var vis, lærte han fortsatt folket kunnskap; ja, han ga akt, søkte ut og satte mange ordspråk i rekkefølge.

Predikanten søkte å finne ord som behaget, og det som ble skrevet var rett, ord av sannhet.

De vises ord er som pigger, og som spikre festet av muntre mestere, gitt av én hyrde.

Og for øvrig, min sønn, la deg advare ved disse: det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studium er tretthet for kroppen.

La oss høre konklusjonen av alt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette er hele menneskets plikt.

For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen, med alt det skjulte, enten det er godt eller ondt.