Etter dette, når kong Ahasverus' vrede hadde lagt seg, husket han Vashti, hva hun hadde gjort, og hva som var bestemt mot henne.

Da sa kongens tjenere som tjente ham: La det bli søkt etter vakre unge jomfruer for kongen.

La kongen utnevne embetsmenn i alle provinsene i sitt rike, så de kan samle alle de vakre unge jomfruene til slottet i Susjan, til kvinnens hus, under tilsyn av Hegai, kongens kammersvenn, som har tilsynet med kvinnene; og la dem få sine renselsesmidler.

Og la den jomfruen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Det gledet kongen, og han gjorde slik.

Nå var det i slottet i Susjan en jøde ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en benjaminitter;

som hadde blitt ført bort fra Jerusalem med de bortførte som hadde blitt tatt med Jeconja, Juda konge, som Nebukadnesar, babylonerkongen, hadde ført bort.

Og han oppfostret Hadassa, det er Ester, datteren til hans onkel; for hun hadde verken far eller mor, og jenta var vakker og tiltalende. Mordekai tok henne som sin egen datter etter at hennes far og mor var døde.

Så skjedde det da kongens befaling og hans dekret ble kjent, og da mange jomfruer ble samlet til slottet i Susjan, under tilsyn av Hegai, at Ester også ble ført til kongens hus under tilsyn av Hegai, som hadde tilsynet med kvinnene.

Jenta behaget ham og vant hans velvilje; og han ga henne raskt sine renselsesmidler, sammen med det som hørte til henne, og syv tjenestepiker fra kongens hus. Han satte henne og hennes tjenestepiker på den beste plassen i kvinnens hus.

Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.

Og Mordekai vandret hver dag foran forgården til kvinnens hus for å vite hvordan det stod til med Ester, og hva som skulle skje med henne.

Nå kom hver jomfrus tur til å gå inn til kong Ahasverus etter at hun hadde blitt renset i tolv måneder, etter skikken for kvinnene: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende ting og andre renselsesmidler for kvinnene.

Da kom hver jomfru inn til kongen; hva hun enn ønsket ble gitt henne å ta med fra kvinnens hus til kongens hus.

Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Sjaasjgas, kongens kammerherre, som hadde tilsyn med konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen, med mindre kongen likte henne og kalte henne ved navn.

Da det ble Esters tur (datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som hadde tatt henne som sin datter) til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens kammerherre og tilsynsmann for kvinnene, bestemte. Og Ester vant velvilje i alles øyne som så henne.

Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.

Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle de andre jomfruene. Så han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.

Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; og han ga lettelser til provinsene og gav gaver i kongelig stil.

Og når jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai ved kongens port.

Ester hadde ennå ikke vist sin slekt eller sin folkegruppe, som Mordekai hadde påstatt henne; for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppfostret av ham.

I de dager, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens kammerherrer, Bigtan og Teresj, som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.

Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.

Da undersøkelse av saken ble gjort, ble det funnet ut; derfor ble de begge hengt på en galge, og det ble skrevet ned i annalene foran kongen.