Og Herren talte til Moses og sa:

Innvi til meg alle førstefødte, alt som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og dyr; det tilhører meg.

Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut fra Egypt, fra trellehusets tid, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises surdeigsbrød.

Denne dagen dro dere ut, i måneden Abib.

Og når Herren fører deg inn i kanaanittens, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, det landet han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.

I sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.

Usyret brød skal spises i sju dager; det skal ikke finnes surdeigsbrød hos deg, heller ikke surdeig skal finnes hos deg i dine områder.

Og du skal på den dagen forklare din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

Og det skal være et tegn for deg på hånden din, og et minne mellom øynene dine, så Herrens lov kan være i munnen din; for med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.

Derfor skal du holde denne forskrift til dens tid fra år til år.

Og når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det land,

skal du avskille for Herren alt som åpner mors liv. Hver førstefødt av dyrene du har, hannkjønnet, skal tilhøre Herren.

Og hver førstefødt av eslene skal du løse med et lam; hvis du ikke vil løse det, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte av menneskene blant dine barn skal du løse.

Og når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.

Og det skjedde, da farao knapt ville la oss dra, at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg Herren alle hannkjønn som åpner mors liv, men alle mine barns førstefødte løser jeg.

Og det skal være et tegn på hånden din og mellom øynene dine; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet.

Og Moses tok med seg Josefs knokler, for han hadde bindende latt Israels barn sverge og si: Guds besøkelse vil komme, og da skal dere ta med dere mine knokler herfra.

Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.

Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.

Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.