Verse 1
Det var en mann fra Levis hus som tok til ekte en datter av Levi.
Verse 2
Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
Verse 3
Da hun ikke lenger kunne skjule ham, laget hun en kurv av papyrus og smurte den med jordbek og tjære. Hun la barnet i kurven og satte den i sivet ved elvebredden.
Verse 4
Barnets søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Verse 5
Faraos datter gikk ned til elven for å bade, og hennes terner gikk langs elvebredden. Da hun så kurven blant sivet, sendte hun en av sine tjenestepiker for å hente den.
Verse 6
Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Verse 7
Da sa barnets søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme av de hebraiske kvinnene for deg, så hun kan amme barnet for deg?
Verse 8
Faraos datter sa: Ja, gå. Så gikk piken og hentet barnets mor.
Verse 9
Faraos datter sa til henne: Ta med deg barnet og amme det for meg, så skal jeg gi deg lønn. Kvinnen tok da barnet og ammet det.
Verse 10
Barnet vokste opp, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses, for hun sa: Jeg har dratt ham opp av vannet.
Verse 11
Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.
Verse 12
Han så seg rundt, og da han så at ingen var der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
Verse 13
Da han gikk ut neste dag, se, da kjempet to hebreere, og han sa til den skyldige: Hvorfor slår du din neste?
Verse 14
Men han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren? Moses ble redd og sa: Sannelig, dette er blitt kjent.
Verse 15
Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
Verse 16
Presten i Midjan hadde sju døtre som kom for å trekke opp vann og fylle trauene for å vanne farens buskap.
Verse 17
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og han trakk opp vann for buskapen deres.
Verse 18
Da de kom tilbake til faren Reuel, spurte han: Hvorfor kommer dere hjem så tidlig i dag?
Verse 19
De svarte: En egypter reddet oss fra gjeterne, og han trakk også opp vann for oss og vannet buskapen.
Verse 20
Da sa han til døtrene sine: Hvor er han? Hvorfor har dere forlatt mannen? Be ham inn så han kan få noe å spise.
Verse 21
Moses ble hos mannen, og han ga Moses sin datter Sippora til kone.
Verse 22
Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
Verse 23
Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
Verse 24
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Verse 25
Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.