Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himlene ble åpnet, og jeg så syner av Gud.

På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap,

kom Herrens ord uttrykkelig til Esekiel, presten, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var der over ham.

Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg, og en lysglans rundt den, og midt i den, som fargen av rav, midt i ilden.

Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.

Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger.

Deres ben var rette ben; sålen av føttene var som sålen av en kalvs fot: de skinte som polert bronse.

Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.

Deres vinger var koblet sammen; de vendte seg ikke når de gikk; de gikk hver rett frem.

Hva angår ansiktene deres, så hadde de fire ansiktet av et menneske; og på høyre side hadde de fire ansiktet av en løve; på venstre side hadde de fire ansiktet av en okse; de fire hadde også ansiktet av en ørn.

Slik var deres ansikter; og deres vinger var strukket oppover; to vinger på hver var koblet sammen, og to dekket kroppene deres.

De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.

Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.

De levende skapningene løp og vendte tilbake som utseendet av et lyn.

Mens jeg betraktet de levende skapningene, se, en hjul på jorden ved de levende skapningene, med deres fire ansikter.

Deres utseende og arbeid var som fargen av en beryll; og de fire hadde samme skikkelse; deres utseende og arbeid var som en hjul inne i en hjul.

Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.

Når det gjelder felgene deres, var de så høye at de var forferdelige; og felgene deres var full av øyne rundt om de fire.

Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.

Dit ånden ville gå, gikk de; der ånden skulle gå, gikk de; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.

Når de gikk, gikk disse; og når de sto stille, sto disse stille; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem; for ånden av de levende skapningene var i hjulene.

Og utseendet av kvelvet over hodene til de levende skapningene var som fargen på en fryktinngytende krystall, utstrakt over hodene deres.

Under kvelvet var vingene deres rettlinjede, den ene vendt mot den andre; hver hadde to vinger som dekket denne siden, og to som dekket den andre siden av kroppene deres.

Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som den Allmektiges stemme, en lyd som lignet en hær: når de sto, senket de vingene sine.

Det kom en stemme fra kvelvet som var over hodene deres når de sto og hadde senket vingene sine.

Og over kvelvet som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, i utseende som en safirsten; og på det som lignet tronen, var det noe som så ut som en menneskelig skikkelse, over den.

Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.

Som utseendet av regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet av lysglansen rundt seg. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.