Herrens ord kom igjen til meg og sa:

Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.

Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjule seg for deg.

Med din visdom og din innsikt har du vunnet rikdom, og samlet gull og sølv i dine skatter.

Ved din store visdom og dine handelsvarer har du økt dine rikdommer, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av dine rikdommer.

Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,

Se, derfor vil jeg føre fremmede mot deg, de forferdelige blant nasjonene. De skal trekke sine sverd mot skjønnheten av din visdom og vanære din glans.

De skal føre deg ned til graven, og du skal dø som de på havets dyp.

Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.

Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.

Og Herrens ord kom til meg igjen og sa:

Menneskesønn, stem opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den som fullendte mønsteret, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.

Du var i Edens hage, Guds hage. Alle slags dyrebare steiner var din kledning: karneol, topas, diamant, beryll, onyks, jaspis, safir, smaragd og carbunkel, samt gull. Arbeidet med dine trommer og dine fløyter var gjort klart i deg den dagen du ble skapt.

Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.

Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.

Gjennom din omfattende handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet. Derfor kastet jeg deg som vanhellig ut fra Guds fjell, og jeg ødela deg, du dekkende kerub, fra de brennende steinenes midte.

Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.

Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.

Alle de som kjente deg blant folkene, blir forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri eksistere mer.

Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Sidon og profeter mot det.

Og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon, og jeg vil bli herliggjort i din midte, og de skal vite at jeg er Herren, når jeg utfører dommer i henne og helliger meg i henne.

For jeg vil sende pest inn i henne, og blod i hennes gater, og de sårede skal falle midt i henne ved sverdet som kommer mot henne fra alle sider; og de skal vite at jeg er Herren.

Det skal ikke lenger være noen stikkende tornekrone for Israels hus, heller ikke noen smertefull torn blant dem som omgir dem og forakter dem; og de skal vite at jeg er Herren Gud.

Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og jeg blir helliget i dem for hedningenes øyne, skal de bo i sitt land, som jeg har gitt til min tjener Jakob.

De skal bo trygt der, bygge hus og plante vingårder. Ja, de skal bo med sikkerhet når jeg har utført dommer over alle som forakter dem rundt omkring, og de skal vite at jeg er Herren deres Gud.