Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.

Så svarte Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.

La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med råd fra min herre og de som skjelver for vår Guds bud. La dette bli gjort etter loven.

Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!

Da reiste Ezra seg og fikk de øverste prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de skulle gjøre etter dette ordet. Og de sverget.

Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.

De kunngjorde i Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle komme sammen til Jerusalem.

Og at enhver som ikke kom innen tre dager, etter råd fra høvdingene og de eldste, skulle miste alt sitt gods og bli skilt fra forsamlingen av de bortførte.

Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen. Alle folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og den store regnet.

Da reiste presten Ezra seg og sa til dem: Dere har syndet ved å gifte dere med fremmede kvinner og slik økt Israels skyld.

Så gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje ved å skille dere fra folkene i landet og disse fremmede kvinnene.

Hele forsamlingen svarte med høy røst: Som du har sagt, slik må vi gjøre.

Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.

La nå vårt styre av hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede kvinner i våre byer komme til fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, frem til vår Guds voldsomme vrede for denne saken vender seg fra oss.

Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahasia, sønn av Tikva, var opptatt med denne saken, og Meshullam og Sabetai, levitten, hjalp dem.

De bortførte gjorde slik. Presten Ezra og visse ledere for fedrene etter deres hus ble skilt ut, alle ved navn, og de satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.

De gjorde ende på alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner innen den første dagen i den første måneden.

Og blant prestesønnene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede kvinner: Av Jesjua, Jozadaks sønn, og hans brødre var Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

Og de ga sitt løfte om å skille seg fra sine kvinner; og som skyldige bar de fram en vær fra flokken som skyldoffer.

Og av sønnene til Immer; Hanani og Sebadja.

Og av sønnene til Harim; Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

Og av sønnene til Passhur; Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Jozabad og Elasja.

Også av levittene; Jozabad, Sjemi og Kelaja (som også er Kelita), Pethaja, Juda og Elieser.

Også av sangerne; Eljasib. Og av portvaktene; Sallum, Telem og Uri.

Dessuten av Israels folk: Av sønnene til Parosj; Ramja, Jesia, Malkia, Mijamin, Elieser, Malkia og Benaja.

Og av sønnene til Elam; Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jerimot og Elia.

Og av sønnene til Sattu; Eljoenai, Eljasib, Mattanja, Jerimot, Sabad og Aziza.

Av sønnene også av Bebai; Juhanán, Hananja, Sabai og Atlai.

Og av sønnene til Bani; Mesjullam, Malluk, Adaia, Jasub, Seal og Ramot.

Og av sønnene til Pahath-Moab; Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besaleel, Binnuj og Manasse.

Og av sønnene til Harim; Elieser, Jisjijas, Malkia, Sjemaja, Simeon,

Benjamin, Malluk og Sjemarja.

Av sønnene til Hasjum; Matenai, Mattata, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjemi.

Av sønnene til Bani; Maadai, Amram og Uel,

Benaja, Bedeia, Keluhu,

Vanja, Meremot, Eljasib,

Mattanja, Matenai og Jaasau,

Og Bani og Binnuj, Sjemi,

Og Selemja, Natan og Adaia,

Maknadebai, Sasjai, Sarai,

Asarel og Selemja, Sjemarja,

Sallum, Amarja og Josef.

Av sønnene til Nebo; Jeiel, Mattitja, Sabad, Zebina, Jaddai, Joel og Benaja.

Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, og noen av dem hadde barn med dem.