Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, av dem som hadde blitt ført bort, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.

De som kom med Serubabel: Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum, Baanah. Antallet av menn av Israels folk var:

Barna av Parosj, to tusen hundre og syttito.

Barna av Sefatja, tre hundre og syttito.

Barna av Arah, syv hundre og syttifem.

Barna av Pahat-Moab, av slekten til Jesjua og Joab, to tusen åtte hundre og tolv.

Barna av Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Barna av Sattu, ni hundre og førtifem.

Barna av Sakkai, syv hundre og seksti.

Barna av Bani, seks hundre og førtito.

Barna av Bebai, seks hundre og tjuetre.

Barna av Asgad, ett tusen to hundre og tjueto.

Barna av Adonikam, seks hundre og sekstiseks.

Barna av Bigvai, to tusen og femtiseks.

Barna av Adin, fire hundre og femtifire.

Barna av Ater fra Hiskia, nitti og åtte.

Barna av Besai, tre hundre og tjuetre.

Barna av Jora, ett hundre og tolv.

Barna av Hasjum, to hundre og tjuetre.

Barna av Gibbar, nitti og fem.

Barna av Betlehem, ett hundre og tjuetre.

Mennene fra Netofa, femti og seks.

Mennene fra Anatot, ett hundre og tjueåtte.

Barna av Azmavet, førti og to.

Barna av Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot, syv hundre og førtitre.

Barna av Rama og Geba, seks hundre og tjueen.

Mennene fra Mikmas, ett hundre og tjueto.

Mennene fra Betel og Ai, to hundre og tjuetre.

Barna av Nebo, femti og to.

Barna av Magbisj, ett hundre og femtiseks.

Barna av den andre Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

Barna av Harim, tre hundre og tjue.

Barna av Lod, Hadid og Ono, syv hundre og tjuefem.

Barna av Jeriko, tre hundre og førtifem.

Barna av Senaah, tre tusen seks hundre og tretti.

Prestene: Barna av Jedaja, av slekten til Jesjua, ni hundre og syttitre.

Barna av Immer, ett tusen og femtito.

Barna av Pashur, ett tusen to hundre og førtisju.

Barna av Harim, ett tusen og sytten.

Levittene: Barna av Jesjua og Kadmiel, av barna til Hodeva, sytti og fire.

Sangerne: Barna av Asaf, ett hundre og tjueåtte.

Portvaktene: Barna av Sjallum, barna av Ater, barna av Talmon, barna av Akkub, barna av Hatita, barna av Sjobai, totalt ett hundre og trettini.

Nethinimene: Barna av Siha, barna av Hasufa, barna av Tabaot,

Barna av Keros, barna av Siha, barna av Padon,

Barna av Lebana, barna av Hagaba, barna av Akkub,

Barna av Hagab, barna av Salmaj, barna av Hanan,

Barna av Giddel, barna av Gahar, barna av Reaja,

Barna av Resin, barna av Nekoda, barna av Gassam,

Barna av Ussa, barna av Paseak, barna av Besai,

Barna av Asna, barna av Mehunim, barna av Nefusim,

Barna av Bakbuk, barna av Hakufa, barna av Harhur,

Barna av Baslut, barna av Mehida, barna av Harsa,

Barna av Barkos, barna av Sisera, barna av Temah,

Barna av Nesiah, barna av Hatifa.

Barna av Salomos tjenere: Barna av Sotai, barna av Soferet, barna av Peruda,

Barna av Jala, barna av Darkon, barna av Giddel,

Barna av Sefatja, barna av Hattil, barna av Pokeret, av Sebaim, barna av Ami.

Alle Nethinimene og barna av Salomos tjenere var tre hundre og nittito.

Og dette var de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer: men de kunne ikke vise sine fedres hus, eller sin slekt, om de var av Israel:

Barna av Delaja, barna av Tobia, barna av Nekoda, seks hundre og femtito.

Og av prestene: Barna av Habaja, barna av Kos, barna av Barsillai; han som tok en av Barsillais døtre, en av de gileaditiske, til ekte og ble kalt etter deres navn.

Disse lette etter sitt slektsregister, men ble ikke funnet, derfor ble de regnet som vraket og utestengt fra prestedømmet.

Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.

Hele menigheten til sammen var førtito tusen tre hundre og seksti,

Foruten deres tjenere og tjenestepiker, av dem var det sju tusen tre hundre og trettisju: og blant dem var det to hundre menn og kvinner som sang.

Deres hester var sju hundre og trettiseks; deres muldyr, to hundre og førtifem;

Deres kameler, fire hundre og trettifem; deres esler, seks tusen sju hundre og tjue.

Og noen av lederne for fedrene, da de kom til Herrens hus som er i Jerusalem, ga frivillig for Guds hus for å oppføre det på sin plass:

De ga etter sin evne til skattkammeret for arbeidet seksti ett tusen drakmer gull, og fem tusen pund sølv, og ett hundre prestenes plagg.

Så bodde prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og Nethinimene i sine byer, og hele Israel i deres byer.