Paulus, en apostel, ikke sendt fra mennesker eller ved menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, han som reiste ham opp fra de døde,

og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

Nåde være med dere og fred fra Gud Faderen og vår Herre Jesus Kristus,

han som ga seg selv for våre synder, for å fri oss fra den nåværende onde verden, i samsvar med Guds, vår Fars, vilje.

Ham være ære i all evighet. Amen.

Jeg er forundret over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium;

som egentlig ikke er et annet; men det er noen som forstyrrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

Men selv om vi, eller en engel fra himmelen, forkynner et annet evangelium til dere enn det vi har forkynt, la ham være forbannet.

Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner et annet evangelium til dere enn det dere har mottatt, la ham være forbannet.

For søker jeg nå å overtale mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt hadde ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.

Men jeg gjør det klart for dere, brødre, at evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter mennesket.

For jeg har verken mottatt det av noe menneske, ei heller ble jeg lært det, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.

For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i overdreven grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

Og jeg var mer nidkjær i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, da jeg var mer ivrig etter mine fedres tradisjoner.

Men da det behaget Gud, som kalte meg ved sin nåde fra min mors liv,

å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg straks ikke med noen mennesker av kjøtt og blod,

jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til de som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

Etter tre år dro jeg så opp til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.

Men jeg så ingen av de andre apostlene, bare Jakob, Herrens bror.

Det jeg nå skriver til dere, ser jeg, jeg lyver ikke – det er foran Gud.

Etterpå dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

De hadde bare hørt: ‘Han som forfulgte oss før, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.’

Og de æret Gud på grunn av meg.