Verse 1
Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
Verse 2
Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse.
Verse 3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.
Verse 4
Så dro Abram av sted, slik Herren hadde talt til ham, og Lot dro med ham. Abram var 75 år gammel da han dro ut fra Haran.
Verse 5
Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og alle eiendelene de hadde samlet, og folkene de hadde fått i Haran. De satte ut for å dra til Kanaans land, og de kom til Kanaans land.
Verse 6
Og Abram vandret gjennom landet til stedet Sikem, til Morehs terebintelund. Kanaaneerne bodde den gang i landet.
Verse 7
Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
Verse 8
Derfra flyttet han til et fjell øst for Betel, der han slo opp sitt telt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Verse 9
Så dro Abram videre og reiste videre mot sør.
Verse 10
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der en tid, for hungersnøden var hard i landet.
Verse 11
Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai sin kone: Se, jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
Verse 12
Når egypterne ser deg, vil de si: Dette er hans kone. Da vil de drepe meg, men la deg leve.
Verse 13
Si derfor, jeg ber deg, at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld og jeg kan få beholde livet på grunn av deg.
Verse 14
Og da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var meget vakker.
Verse 15
Også faraos stormenn så henne og lovpriste henne for farao, og kvinnen ble tatt inn i faraos hus.
Verse 16
Han behandlet Abram vel for hennes skyld, og Abram fikk småfe og storfe, esler, tjenere, tjenestepiker, hunneresler og kameler.
Verse 17
Men Herren rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
Verse 18
Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?
Verse 19
Hvorfor sa du: Hun er min søster, slik at jeg tok henne til kone? Se, her er din kone. Ta henne og dra bort!
Verse 20
Så ga farao sine menn befaling om å sende ham bort, med hans kone og alt han eide.