Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypterinne, som het Hagar.

Og Sarai sa til Abram: Se nå, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå inn til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få en sønn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais ord.

Og Sarai, Abrams kone, tok sin tjenestekvinne Hagar, egypterinnen, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og ga henne til sin mann Abram som hans kone.

Og han gikk inn til Hagar, og hun ble gravid. Da hun så at hun hadde blitt gravid, ble hennes frue foraktet i hennes øyne.

Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.

Men Abram sa til Sarai: Se, din tjenestekvinne er i din hånd; gjør med henne hva du synes godt. Og da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.

Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

Og han sa: Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra? Og hvor vil du gå? Hun svarte: Jeg flykter fra min frue Sarai.

Og Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue, og underkast deg hennes myndighet.

Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.

Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.

Han skal bli som et villesel av et menneske; hans hånd vil være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo blant alle sine brødre.

Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?

Derfor ble brønnen kalt Beer-lahai-roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.

Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.

Og Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.