To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»

Men Lot ba dem innstendig, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid og bakte usyret brød, og de spiste.

Før de la seg for natten, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter, huset.

De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»

Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.

Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»

«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»

De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.

Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.

De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.

Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»

«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»

Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.

Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»

Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.

Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»

Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»

«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»

«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»

Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»

«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.

Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.

Så lot Herren svovel og ild regne fra himmelen over Sodoma og Gomorra.

Han ødela disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.

Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.

Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet der han hadde stått for Herren.

Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.

Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.

Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.

Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann igjen på jorden som kan være vår etter skikken på jorden.»

«Kom, la oss gi vår far vin å drikke, og så ligge med ham, så vi kan bevare fars slekt.»

Så ga de faren vin å drikke den natten, og den eldste gikk inn og lå med sin far. Men han la ikke merke til når hun la seg eller sto opp.

Neste dag sa den eldste til den yngste: «Se, jeg lå med min far i går natt. La oss gi ham vin å drikke i natt også, så kan du gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare fars slekt.»

Så ga de faren vin å drikke også den natten, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han la ikke merke til når hun la seg eller sto opp.

Slik ble begge Lots døtre gravide med sin far.

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene den dag i dag.