Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hær.

Og på den sjuende dagen fullførte Gud arbeidet som han hadde gjort; og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid som han hadde gjort.

Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort.

Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

Og hver plantespire på marken var ennå ikke på jorden, og hver urt på marken hadde ennå ikke vokst opp. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen mennesker til å dyrke jorden.

Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.

Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.

Og fra bakken lot Herren Gud vokse opp hvert tre som er hyggelig å se på, og godt til mat; livets tre også midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.

Og en elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp.

Navnet på den første er Pison; det er den som omkranser hele landet Havilah, hvor det finnes gull.

Og gull i det landet er godt; der finnes også bedellium og onyksstein.

Navnet på den andre elven er Gihon; det er den som omkranser hele landet Kusj.

Navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.

Og Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.

Og Herren Gud befalte mannen og sa, «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,

men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.»

Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»

Og ut fra bakken formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og hva Adam kalte hver levende skapning, dét ble dens navn.

Og Adam ga navn til alt fe, til fuglene under himmelen, og til alle dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som passet til ham.

Så lot Herren Gud en dyp søvn falle på Adam, og han sov. Og han tok en av hans ribben og lukket igjen med kjøtt isteden.

Og Herren Gud bygde en kvinne av ribbenet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.

Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»

Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de skal være ett kjøtt.

Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.