Og Herren besøkte Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.

Og Abraham kalte sønnen som ble født til ham, som Sara fødte for ham, Isak.

Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.

Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.

Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.

Og barnet vokste og ble avvent. Og Abraham laget et stort gjestebud samme dagen som Isak ble avvent.

Og Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født til Abraham, håne.

Da sa hun til Abraham: Jage bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.

Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.

Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.

Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er din slekt.

Så sto Abraham opp tidlig om morgenen, tok brød og en vannflaske, og ga det til Hagar, la det på hennes skulder og ga henne gutten, og sendte henne bort. Og hun dro av sted og vandret i ørkenen ved Beersheba.

Da flasken med vann var tømt, la hun gutten under en av buskene.

Og hun gikk og satte seg et stykke bort, så langt som en bueskudd, for hun sa: La meg ikke se barnet dø. Og hun satt der borte, hevet sin stemme og gråt.

Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.

Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.

Og Gud åpnet hennes øyne, og hun så en vannkilde; og hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.

Og Gud var med gutten; og han vokste opp, bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.

Og han bodde i ørkenen Paran, og hans mor hentet ham en kone fra Egypt.

Og det skjedde på den tiden at Abimelek, sammen med Pikol, hærføreren, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.

Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.

Og Abraham sa: Jeg lover.

Og Abraham klandret Abimelek på grunn av en vannkilde som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.

Og Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette, heller ikke har du fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.

Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.

Og Abraham satte sju hunnlam unna flokken hver for seg.

Da sa Abimelek til Abraham: Hva betyr disse sju hunnlam som du har satt for seg selv?

Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.

Derfor kalte han stedet Beersheba, for der sverget de begge en ed.

Slik inngikk de en pakt i Beersheba; så reiste Abimelek seg og Pikol, hærføreren, og de vendte tilbake til filisternes land.

Og Abraham plantet en lund i Beersheba og påkalte der Herren, den evige Gud.

Og Abraham oppholdt seg i filisternes land i mange dager.