Abraham tok seg igjen en kone, og hennes navn var Ketura.

Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Sjuah.

Og Joksjan fikk Seba og Dedan. Og sønnene til Dedan var Asshurim, Letusjim og Leummim.

Og sønnene til Midjan var Efah, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var barna til Ketura.

Og Abraham gav alt han eide til Isak.

Men til sønnene av sine medhustruer gav Abraham gaver, og sendte dem bort fra Isak, hans sønn, mens han ennå levde, østover til Østens land.

Dette er de årene av Abrahams liv som han levde: ett hundre syttifem år.

Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, som en gammel mann mett av dager, og han ble samlet til sitt folk.

Og hans sønner Isak og Ismael begravde ham i hulen i Makpela, på marken til Efron, sønn av Sohar, hetitten, som er foran Mamre;

Den marken som Abraham kjøpte av Hets sønner. Der ble Abraham begravd, og Sara hans kone.

Og det skjedde etter Abrahams død, at Gud velsignet hans sønn Isak, og Isak bodde ved brønnen Lahairoi.

Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen og Saras tjenerinne, fødte til Abraham:

Og dette er navnene på Ismaels sønner, etter deres navn, etter deres slekter: Nebajot, Ismaels førstefødte, deretter Kedar, Adbeel og Mibsam,

Misjma, Duma og Massa,

Hadar, Tema, Jetur, Nafisj og Kedema:

Dette er Ismaels sønner, og dette er deres navn, ved deres byer og deres leirer; tolv fyrster etter sine folk.

Dette er årene av Ismaels liv: ett hundre trettisju år. Så utåndet han og døde, og ble samlet til sitt folk.

Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger foran Egypt, når man går mot Assyria. Ismael falt til ro blant sine brødre.

Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sønn: Abraham fikk Isak,

Og Isak var førti år da han tok Rebekka til kone, datter av Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søster til Laban, arameeren.

Og Isak bønnfalt Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren hørte hans bønn, og Rebekka, hans kone, unnfanget.

Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.

Og Herren sa til henne: To folk er i ditt morsliv, og to folk avviker fra ditt indre; det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngre.

Og når tiden for hennes fødsel kom, se, så var det tvillinger i hennes morsliv.

Den første kom ut rød, og hårete som en kappe, og de kalte ham Esau.

Og deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år da hun fødte dem.

Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann av marken; mens Jakob var en enkel mann, som bodde i telt.

Isak elsket Esau, fordi han spiste av hans vilt, men Rebekka elsket Jakob.

Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.

Og Esau sa til Jakob: La meg få av den røde stuingen, for jeg er utslitt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

Og Jakob sa: Selg meg din førstefødselsrett i dag.

Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?

Og Jakob sa: Sverg til meg i dag. Og han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

Så gav Jakob Esau brød og linsemat; han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.