Og Isak kalte til seg Jakob, velsignet ham og ga ham påbud, og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.

Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.

Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en mengde av folk;

Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.

Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram til Laban, sønn av Betuel, syreren, Rebekkas bror, som var mor til Jakob og Esau.

Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra; og at han, mens han velsignet ham, hadde gitt ham påbudet: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre;

Og at Jakob hadde adlydt sin far og mor, og var dratt til Paddan-Aram;

Da Esau så at Kanaans døtre ikke behaget Isak, hans far;

Gikk Esau til Ismael og tok Mahalath, datter av Ismael, Abrahams sønn, søster til Nebajot, i tillegg til de konene han allerede hadde, til sin kone.

Jakob dro ut fra Be'er-Sjeba og reiste mot Haran.

Da kom han til et bestemt sted og ble der over natten, fordi solen var gått ned. Han tok en av stenene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove der.

Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbre deg mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens familier velsignes.

Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.

Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok stenen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestein og helte olje over den.

Han kalte stedet Betel; men tidligere het byen Luz.

Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.

Denne stenen som jeg har satt som en minnestein, skal være Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg en tiende del.