Slangen var mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»

Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen.

Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det, og ikke røre det, for da skal dere dø.»

Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.

For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.

Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så de sydde sammen fikenblader og bandt dem om livet.

Da hørte de lyden av Herren Gud, som vandret i hagen ved dagens svale tid. Og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt mellom trærne i hagen.

Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»

Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»

Gud sa: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?»

Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»

Da sa Herren Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen forledet meg, og jeg spiste.»

Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet blant alt fe og alle dyr på marken. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine dager.

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, og du skal knuse dens hæl.»

Til kvinnen sa han: «Jeg vil multiplisere din smerte ved svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»

Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine dager.

Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.

I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»

Adam kalte sin hustrus navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.

Og Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.

Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må vi vokte veien til livets tre, så han ikke rekker ut hånden og tar av livets tre og spiser og lever evig.»

Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt fra.

Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber, og et flammende sverd som svingte alle veier, for å vokte veien til livets tre.