Da Rachel så at hun ikke fødte Jacob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jacob: Gi meg barn, ellers dør jeg.

Da ble Jacob vred på Rachel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har holdt barna tilbake fra deg?

Da sa hun: Se, min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn ved henne.

Så ga hun ham Bilha, sin tjenestekvinne, som hustru, og Jacob lå med henne.

Og Bilha ble med barn og fødte Jacob en sønn.

Da sa Rachel: Gud har dømt meg, og han har også hørt min stemme og gitt meg en sønn; derfor kalte hun ham Dan.

Og Bilha, Rachels tjenestekvinne, ble igjen med barn og fødte Jacob en annen sønn.

Og Rachel sa: Med stor kamp har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun ham Naftali.

Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Zilpa, sin tjenestekvinne, og ga henne til Jacob som hustru.

Og Zilpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jacob en sønn.

Da sa Lea: En flokk kommer; derfor kalte hun ham Gad.

Og Zilpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jacob enda en sønn.

Da sa Lea: Lykkelig er jeg, for døtrene vil kalle meg velsignet; derfor kalte hun ham Asjer.

På den tiden da hvetehøsten ble innsamlet, gikk Ruben og fant alruner på marken, og han bragte dem til sin mor Lea. Da sa Rachel til Lea: Vær så snill, gi meg noen av din sønns alruner.

Men hun svarte: Er det for lite at du har tatt min mann, vil du også ta min sønns alruner? Da sa Rachel: La ham ligge med deg i natt for din sønns alruner.

Og da Jacob kom fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: Du må komme inn til meg, for jeg har leid deg for min sønns alruner. Så lå han med henne den natten.

Og Gud hørte Lea, og hun ble med barn og fødte Jacob den femte sønnen.

Da sa Lea: Gud har gitt meg lønn, fordi jeg ga min tjenestekvinne til min mann; derfor kalte hun ham Isakaar.

Og Lea ble med barn igjen og fødte Jacob den sjette sønnen.

Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave; nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner; og hun kalte ham Sebulon.

Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Da husket Gud Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.

Hun ble med barn og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min vanære.

Og hun kalte ham Josef, og sa: Herren skal gi meg enda en sønn.

Da Rachel hadde født Josef, sa Jacob til Laban: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget sted, til mitt hjemland.

Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.

Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.

Og han sa: Bestem hva du vil ha i lønn, og jeg vil gi det.

Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.

For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?

Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.

La meg i dag gå gjennom hele buskapen din og ta ut alle de flekkete og spraglete dyrene, og alle de brune dyrene blant fårene, og de spraglete og flekkete blant geitene; slikt skal være min lønn.

Da skal min rettferdighet svare for meg i fremtiden, når du ser på min lønn ansikt til ansikt; hver som ikke er flekket eller spraglet blant geitene og brune blant fårene, anses som stjålet fra meg.

Laban svarte: La det være som du sier.

Samme dag skilte han ut de stripete og flekkete bukkene og alle de spraglete og flekkete geitene, og alle som hadde litt hvitt i seg, og alle de brune blant fårene, og overgav dem til sine sønner.

Han lot det være en reise på tre dager mellom seg og Jacob. Og Jacob voktet resten av Labans buskap.

Jacob tok friske staver av poppel, hassel og kastanjetrær og flådde striper i dem for å vise det hvite som var innvendig.

Og han plasserte stavene som han hadde flådd, i renner og vannings-trau, når buskapen kom for å drikke, slik at de skulle pare seg når de kom for å drikke.

Og buskapen paret seg foran stavene og fødte stripete, flekkete og spraglete unger.

Jacob skilte lammene og la ansiktene på buskapen mot de stripete og alle de brune blant Labans buskap; han satte sine egne flokker for seg selv, uten å blande dem med Labans buskap.

Hver gang de sterkere dyr paret seg, la Jacob stavene foran dyrenes øyne i renner, så de skulle pare seg foran stavene.

Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.

Og mannen ble meget rik, og hadde mange buskap, tjenestejenter, tjenere, kameler og esler.