Jakob bodde i landet der hans far hadde vært en fremmed, i Kanaans land.

Dette er Jakobs slektshistorie. Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Gutten var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner, og Josef kom til sin far med dårlig nytt om dem.

Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, fordi han var sønn av hans alderdom, og han lagde til ham en kjortel med mange farger.

Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.

Josef hadde en drøm, og han fortalte den til sine brødre, og de hatet ham enda mer.

Han sa til dem: Hør, jeg ber dere, denne drømmen som jeg har drømt:

Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg og stod oppreist, og deres kornband omringet det og bøyde seg for mitt kornbånd.

Brødrene hans sa til ham: Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du virkelig ha herredømme over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og hans ord.

Han hadde enda en drøm og fortalte den til sine brødre og sa: Se, jeg har hatt en drøm til; solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

Han fortalte det til sin far og sine brødre, og hans far irettesatte ham og sa: Hva er dette for en drøm som du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss for deg på jorden?

Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.

Brødrene hans dro for å gjete sin fars småfe i Sikem.

Og Israel sa til Josef: Gjetter ikke dine brødre småfeet i Sikem? Kom, så vil jeg sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.

Han sa da til ham: Gå, se etter om det står vel til med dine brødre og med småfeet, og kom tilbake og fortell meg. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.

En mann fant ham mens han flakket omkring på marken, og mannen spurte ham: Hva leter du etter?

Han sa: Jeg leter etter mine brødre, kan du fortelle meg hvor de gjeter?

Mannen sa: De har dratt bort herfra; for jeg hørte dem si, La oss gå til Dotan. Og Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.

Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, begynte de å legge planer om å drepe ham.

De sa til hverandre: Se der, der kommer denne drømmeren.

Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn, og vi skal si, Et vilt dyr har slukt ham; så skal vi se hva som vil skje med drømmene hans.

Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.

Reuben sa til dem: Utøs ikke blod, men kast ham i denne brønnen i ørkenen og legg ikke hånd på ham, for at han kunne redde ham ut av deres hender og bringe ham tilbake til sin far.

Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den fargerike kjortelen han hadde på seg.

Og de tok ham og kastet ham i brønnen; brønnen var tom, det var ikke vann i den.

De satte seg ned for å spise, og da de løftet blikket, så de en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med kamelene sine lastet med krydder, balsam og myrra, på vei til Egypt.

Judah sa til sine brødre: Hva får vi ut av å drepe vår bror og skjule hans blod?

Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt kjøtt. Brødrene hans var enige.

En gruppe midianittiske kjøpmenn kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker, og de førte Josef til Egypt.

Reuben vendte tilbake til brønnen, og da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine av seg.

Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?

De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.

Så sendte de den fargerike kjortelen til sin far og sa: Dette har vi funnet; se etter om det er din sønns kjortel eller ikke.

Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kjortel; et vilt dyr har uten tvil slitt Josef i stykker.

Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager.

Alle hans sønner og døtre prøvde å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: Jeg vil sørge over min sønn til jeg går i graven. Slik gråt faren hans over ham.

Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, sjefen for livvakten.