Joseph ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk embetsmann av farao, kaptein for vakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit.

Og Herren var med Joseph, og han ble en velstående mann; han var i huset til sin egyptiske herre.

Herren var med ham, og hans herre så at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hender.

Joseph fant nåde for hans øyne og tjente ham, og han satte ham som forvalter over sitt hus og overlot alt han hadde til hans hånd.

Fra den tid han satte ham som forvalter i sitt hus og over alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josephs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde både i huset og på marken.

Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.

Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på Joseph, og hun sa: «Ligg med meg.»

Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset, og han har overlatt alt til mine hender.

Det finnes ingen større i dette huset enn meg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?»

Men selv om hun snakket til Joseph dag etter dag, hørte han ikke på henne for å ligge hos henne eller være sammen med henne.

Men en dag da Joseph kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der inne,

grep hun ham i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen være igjen i hennes hånd, og flyktet ut.

Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og at han hadde flyktet ut,

ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: «Se, han har brakt en hebraisk mann inn til oss for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.

Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»

Hun la hans kappe ved seg til hennes herre kom hjem.

Da talte hun til ham på denne måten: «Den hebraiske tjeneren, som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg.

Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»

Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham, sa: «Slik gjorde din tjener med meg!» Hans sinne flammet opp.

Josephs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger ble holdt fanget; og der var han i fengselet.

Men Herren var med Joseph og viste ham miskunn, og han fikk nåde hos fengselsinspektøren.

Fengselsinspektøren overlot alle fangene i fengselet til Josephs omsorg, og alt som ble gjort der, var han ansvarlig for.

Fengselsinspektøren trengte ikke å bekymre seg for noe som var under Josephs omsorg, for Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.