Og det skjedde etter to fulle år at farao drømte: og se, han sto ved elven.

Og se, ut av elven kom sju vakre og fete kyr opp; og de beitet på engen.

Og se, sju andre kyr kom opp etter dem fra elven, stygge og magre; og de sto ved siden av de andre kyrne ved elvens bredd.

Og de stygge og magre kyrne åt opp de sju vakre og fete kyrne. Så våknet farao.

Og han sovnet igjen og drømte for andre gang: og se, sju aks med korn vokste opp på en stilk, fyldige og gode.

Og se, sju tynne aks, svidd av østvinden, sprang opp etter dem.

Og de sju tynne aksene slukte de sju fyldige og gode aksene. Og farao våknet, og se, det var en drøm.

Og om morgenen var hans ånd urolig; og han sendte bud etter alle Egypts magikere og vise menn: og farao fortalte dem drømmen sin; men det var ingen som kunne tyde den for farao.

Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:

Farao var vred på sine tjenere, og satte meg i forvaring i sjefen for vokterens hus, både meg og den øverste baker:

Og vi drømte en drøm i én og samme natt, både jeg og han; vi drømte hver vår drøm med sin egen tydning.

Og der var hos oss en ung mann, en hebreer, en tjener hos vokterens sjef; vi fortalte ham drømmene, og han tydet dem for oss, hver drøm med sin tydning.

Og det skjedde som han tydet for oss; meg ble gjeninnsatt i min stilling, og ham ble hengt.

Da sendte farao bud etter Josef, og de hentet ham raskt ut av fengselet; og han barberte seg, skiftet klær, og kom inn til farao.

Og farao sa til Josef: Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt om deg at du kan forstå en drøm og tyde den.

Og Josef svarte farao: Det er ikke jeg som gjør det; Gud skal gi farao et svar som gir fred.

Og farao sa til Josef: I drømmen min stod jeg ved bredden av elven:

Og se, ut av elven kom sju fete og vakre kyr opp; og de beitet på engen:

Og se, sju andre kyr kom opp etter dem, magre og svært stygge, så stygge som jeg aldri har sett i hele Egypt:

Og de magre og stygge kyrne åt opp de første sju fete kyrne:

Og når de hadde spist dem, kunne det ikke merkes at de hadde spist dem; men de var like stygge som i begynnelsen. Så våknet jeg.

Og jeg så i min drøm, og se, sju aks vokste på én stilk, fyldige og gode.

Og se, sju aks, vissne, tynne og svidd av østvinden, sprang opp etter dem:

Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene: og jeg fortalte dette til magikerne; men det var ingen som kunne forklare det for meg.

Og Josef sa til farao: Faraos drøm er én; Gud har vist farao hva han har tenkt å gjøre.

De sju gode kyrne er sju år; og de sju gode aksene er sju år: drømmen er én.

Og de sju magre og stygge kyrne som kom opp etter dem er sju år; og de sju tomme aksene slukt av østvinden skal være sju år med hungersnød.

Dette er hva jeg har sagt til farao: Gud har vist farao hva han har tenkt å gjøre.

Se, det kommer sju år med stor overflod i hele Egypt:

Og etter dem skal det komme sju år med hungersnød; og all rikdom skal glemmes i Egypt, og hungersnøden skal tære på landet;

Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av sulten som følger; for den skal være meget alvorlig.

Og det at drømmen ble gjentatt for farao to ganger, betyr at dette er bestemt av Gud, og Gud vil snart sette det i verk.

Nå skal derfor farao se seg ut en kyndig og vis mann, og sette ham over Egypt.

La farao gjøre dette, og la ham sette oppsynsmenn over landet, og ta opp en femtedel av Egypts avling i de sju gode år.

Og la dem samle all maten fra de gode årene som kommer, og lagre korn under faraos hånd, og la dem samle mat i byene.

Og denne maten skal lagres for landet mot de sju år med hungersnød, som skal komme over Egypt, for at landet ikke skal gå til grunne av hungersnøden.

Og dette syntes godt i faraos øyne, og i øynene til alle hans tjenere.

Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en slik mann, i hvem Guds ånd er?

Og farao sa til Josef: Siden Gud har vist deg alt dette, finnes det ingen så kyndig og vis som du.

Du skal være over mitt hus, og ved dine ord skal hele mitt folk styres; bare på tronen skal jeg være større enn deg.

Og farao sa til Josef: Se, jeg har satt deg over hele Egypt.

Og farao tok av seg ringen fra hånden, og satte den på Josefs hånd, og kledde ham i klær av fint lin, og la en gullkjede om hans hals;

Og han lot ham kjøre i den nest beste vognen han hadde; og de ropte foran ham: Bøy kneet; og han satte ham over hele Egypt.

Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten deg skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egypt.

Og farao kalte Josefs navn Zafenat-Paneah; og han gav ham Asenat til hustru, datter av Potiferah, presten i On. Og Josef dro ut over hele Egypt.

Og Josef var tretti år gammel da han stod foran farao, kongen av Egypt. Og Josef dro ut fra faraos nærvær og reiste gjennom hele Egypt.

Og i de sju gode årene bar jorden rikelig avling.

Og han samlet all maten i de sju årene som var i Egypt, og lagret maten i byene: maten fra markene rundt hver by, lagret han i byen.

Og Josef samlet korn som sanden ved havet, så mye at han sluttet å telle; for det var uten tall.

Og til Josef ble født to sønner før hungersnødens år kom, som Asenat, datter av Potiferah, presten i On, fødte ham.

Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.

Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.

Og de sju år med overflod, som var i Egypt, tok slutt.

Og de sju år med hungersnød begynte å komme, slik som Josef hadde sagt: og hungersnøden var i alle land; men i hele Egypt var det brød.

Og da hele Egypt var utsultet, ropte folket til farao for brød: og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; hva han sier til dere, gjør det.

Og hungersnøden var over hele jorden: Og Josef åpnet alle lagerhusene og solgte til egypterne; og hungersnøden ble alvorlig i Egypt.

Og alle land kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef; fordi hungersnøden var så alvorlig i alle land.