Da kunne ikke Josef holde seg lenger foran alle som stod omkring ham, og han ropte: Få alle mennesker ut fra meg. Og ingen sto igjen hos ham, mens Josef gjorde seg kjent for sine brødre.

Og han gråt høyt, så egypterne og faraos hus hørte det.

Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.

Og Josef sa til sine brødre: Kom nærmere meg, jeg ber dere. Og de kom nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

Nå, vær derfor ikke bedrøvet, og heller ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.

For det har vært hungersnød i landet i to år, og ennå gjenstår det fem år uten pløying og høsting.

Og Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden og for å berge livene deres gjennom en stor redning.

Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til en far for farao, herre over hele hans hus, og hersker over hele Egypt.

Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke.

Du skal bo i landet Goshen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og buskap, og alt det du har.

Der vil jeg forsørge deg, for det gjenstår ennå fem års hungersnød, slik at du, ditt hus og alt du har ikke må bli fattige.

Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin ser, at det er min munn som taler til dere.

Dere skal fortelle faren min om all min herlighet i Egypt og om alt det dere har sett, og dere skal skynde dere og ta med faren min hit.

Og han falt om halsen på broren Benjamin og gråt; og Benjamin gråt på hans hals.

Dessuten kysset han alle sine brødre og gråt over dem; og etterpå snakket brødrene med ham.

Og ryktet nådde faraos hus og sa: Josefs brødre er kommet; og farao og hans tjenere likte det godt.

Og farao sa til Josef: Si til dine brødre, Gjør dette: Laste dyrene deres og dra av sted til Kanaans land;

Ta med faren deres og deres husstander og kom til meg; så vil jeg gi dere det beste av Egypt, og dere skal spise av landets overflod.

Du har fått ordre, gjør dette: Ta med vogner fra Egypt for barna deres og deres koner og bring faren deres med dere.

Og bry dere ikke om deres egne eiendeler, for det beste av hele Egypt er deres.

Israels barn gjorde slik; og Josef ga dem vogner etter faraos befaling og ga dem forsyninger til reisen.

Til hver av dem ga han skiftende klær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem skift med klær.

Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med de beste tingene fra Egypt, og ti esler lastet med korn og brød og mat til reisen for faren.

Så sendte han sine brødre av sted, og de dro: Og han sa til dem: Pass på at dere ikke krangler på veien.

Og de dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til sin far Jakob.

De fortalte ham og sa: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Og Jakobs hjerte ble sløvt, for han trodde dem ikke.

Og de fortalte ham alle Josefs ord, som han hadde sagt til dem: Og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk deres far Jakobs ånd nytt liv.

Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.