Da kom Josef og fortalte farao: Min far og mine brødre, med deres flokker og hjorder og alt de eier, har kommet fra Kanaans land, og nå er de i landet Goshen.

Han tok med seg noen av sine brødre, fem menn, og stilte dem frem for farao.

Farao spurte hans brødre: Hva er deres arbeid? De svarte farao: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.

De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.

Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.

Landet Egypt ligger foran deg; la din far og dine brødre bosette seg i det beste av landet. La dem bo i landet Goshen, og hvis du kjenner noen dyktige menn blant dem, så sett dem til å ta vare på min buskap.

Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham frem for farao, og Jakob velsignet farao.

Farao spurte Jakob: Hvor gammel er du?

Jakob svarte farao: De dagene jeg har levd som en fremmed her på jorden er hundre og tretti år. Få og onde har mine dager vært, og de har ikke nådd opp til min fedres dager i de årene de levde som fremmede.

Jakob velsignet farao, og gikk ut fra faraos nærvær.

Josef gav sin far og sine brødre jord og eiendom i Egypt, i det beste av landet, i Ramses-området, som farao hadde befalt.

Josef forsynte sin far, sine brødre og hele sin fars husholdning med brød, etter deres familier.

Det var ingen mat i hele landet, for sulten var meget streng, så både Egypt og Kanaans land led under hungersnøden.

Josef samlet opp alle pengene som fantes i Egypt og Kanaans land, for kornet de kjøpte, og han brakte pengene inn i faraos hus.

Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skal vi dø foran deg? For pengene er borte.

Josef sa: Gi meg buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte for deres buskap, om pengene er slutt.

De brakte sin buskap til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hester, sauer, kyr og esler. Så forsynte han dem med brød det året i bytte for all deres buskap.

Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.

Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord bli faraos tjenere. Gi oss sæd, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.

Josef kjøpte hele Egypts jord for farao, for alle egypterne solgte sine åkre, siden hungeren ble for hard mot dem. Dermed ble landet faraos eiendom.

Og folket førte han til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre.

Kun prestenes jord kjøpte han ikke, for prestene fikk en tildeling fra farao og levde av den tildelingen farao ga dem. Derfor solgte de ikke sin jord.

Så sa Josef til folket: Se, i dag har jeg kjøpt dere og deres jord for farao. Her har dere sæd, og dere skal så jorden.

Når det kommer avling, skal dere gi en femtedel til farao. De fire delene kan dere beholde for såkorn til åkeren og til mat for dere selv, deres husfolk og deres små barn.

De sa: Du har reddet våre liv! Måtte vi finne gunst i din herrens øyne, og vi skal være faraos tjenere.

Josef gjorde det til en lov i Egypt til denne dag, at farao skulle ha en femtedel, unntatt prestenes jord, som ikke ble faraos.

Israel bodde i Egypts land, i området Goshen. De eide land der, ble mange, og vokste seg sterkt.

Jakob levde i Egypts land i sytten år, så hele Jakobs alder ble hundre og førti-syv år.

Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.

Men la meg ligge hos mine fedre. Fører du meg ut fra Egypt, og begrav meg i deres gravsted. Josef sa: Jeg skal gjøre som du har sagt.

Og han sa: Sverg til meg. Og han sverget til ham. Da bøyde Israel seg på sengegavlen.