Og Josef la seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.

Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.

Førti dager gikk forbi for ham; så lang tid tok balsameringen, og egypterne sørget over ham i sytti dager.

Da sørgedagene var over, talte Josef til faraos hoff og sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så forstå min forespørsel til farao.

Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min grav som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, skal du begrave meg. La meg nå få dra dit og begrave min far, så skal jeg komme tilbake.

Og farao sa: Dra opp og begrav din far, som han fikk deg til å sverge.

Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, husets eldste og alle de eldste i Egypt.

Og hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus, men de lot sine små barn, sine flokker og buskap bli igjen i Gosen.

Med ham dro både vogner og ryttere; det var et veldig stort følge.

Da de kom til treskeplassen ved Atad, som er på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og veldig sørgetid, og han sørget over sin far i syv dager.

Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.

Hans sønner gjorde som han hadde befalt dem.

Hans sønner førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, det stedet Abraham hadde kjøpt sammen med marken fra hetitten Efron til eiendom som gravsted, foran Mamre.

Etter å ha begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle de som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.

Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef nå vil hate oss og gjengjelde all den ondskapen vi gjorde mot ham.

Så sendte de bud til Josef og sa: Din far befalte før han døde,

Si til Josef: Jeg ber deg, tilgi brødrenes overtredelse og synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg, tilgi brødrenes overtredelse, de som tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte til ham.

Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.

Josef sa til dem: Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?

Men det dere tenkte ondt mot meg, det tenkte Gud til det gode, for å gjøre som det nå har skjedd, å bevare mange mennesker i live.

Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus, og Josef levde 110 år.

Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd, også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.

Josef sa til sine brødre: Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visstelig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land han lovet Abraham, Isak og Jakob.

Josef tok en ed av Israels barn og sa: Gud vil visstelig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.

Så døde Josef, 110 år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.