Verse 1
Og Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, og fyll jorden.
Verse 2
Frykten for dere og redselen for dere skal være over hvert dyr på jorden, over hver fugl i luften, over alt som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet; de er gitt i deres hånd.
Verse 3
Alt som beveger seg og lever skal være mat for dere; som de grønne plantene har jeg gitt dere alt.
Verse 4
Men kjøtt med livets blod i, det skal dere ikke spise.
Verse 5
Og deres blod, som representerer livene deres, vil jeg kreve tilbake; fra alle dyr vil jeg kreve det, og fra mennesket; fra hver mann og hans bror vil jeg kreve et menneskes liv.
Verse 6
Den som utgyder menneskeblod, ved mennesket skal hans blod utgytes; for i Guds bilde skapte han mennesket.
Verse 7
Og dere, vær fruktbare og bli mange; bli mange på jorden og øk der.
Verse 8
Og Gud talte til Noah og hans sønner med ham og sa:
Verse 9
Og jeg, se, jeg oppretter min pakt med dere og med deres etterkommere etter dere;
Verse 10
Og med hver levende skapning som er med dere, av fuglene, av buskapen, og av alle dyrene på jorden med dere; med alt som gikk ut av arken, til alle jordens dyr.
Verse 11
Og jeg vil opprette min pakt med dere; aldri mer skal alt kjøtt bli kuttet av ved vannene av en flom; aldri mer skal det være en flom for å ødelegge jorden.
Verse 12
Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten som jeg gjør mellom meg og dere og hver levende skapning som er med dere, for evige generasjoner:
Verse 13
Jeg setter min bue i skyen, og den skal være et tegn på en pakt mellom meg og jorden.
Verse 14
Og det skal hende, når jeg fører skyer over jorden, at buen skal ses i skyen:
Verse 15
Og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjøtt; og vannene skal aldri mer bli til en flom for å ødelegge alt kjøtt.
Verse 16
Og buen skal være i skyen; og jeg vil se på den, slik at jeg husker den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning av alt kjøtt som er på jorden.
Verse 17
Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten, som jeg har opprettet mellom meg og alt kjøtt som er på jorden.
Verse 18
Og Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet; og Ham var far til Kanaan.
Verse 19
Dette var Noahs tre sønner, og fra dem ble hele jorden bebodd.
Verse 20
Og Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vingård.
Verse 21
Og han drakk av vinen og ble beruset, og han lå avkledd i sitt telt.
Verse 22
Og Ham, far til Kanaan, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.
Verse 23
Da tok Sem og Jafet et plagg, la det på skulderen sin, gikk baklengs inn og dekket over sin fars nakenhet; deres ansikter var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
Verse 24
Da Noah våknet fra rusen, visste han hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
Verse 25
Og han sa: Forbannet være Kanaan; en tjeneres tjener skal han være for sine brødre.
Verse 26
Og han sa: Velsignet være Herren, Shems Gud; og Kanaan skal være hans tjener.
Verse 27
Gud skal gi Jafet stor plass, og han skal bo i Sems telt; og Kanaan skal være hans tjener.
Verse 28
Og Noah levde etter flommen tre hundre og femti år.
Verse 29
Og alle Noahs dager var ni hundre og femti år; og han døde.