Gud, som på mange ulike måter og tider talte til fedrene ved profetene,

har i disse siste dager talt til oss ved sin Sønn, som han har utpekt til arving av alle ting, og ved hvem han også skapte verdenen;

Han som er stråleglansen av Guds herlighet og det nøyaktige bilde av hans vesen, og som opprettholder alle ting ved sin mektige ord, satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye, etter at han selv hadde renset våre synder.

Han er blitt så mye høyere enn englene, da han har arvet et navn som er langt mer utmerket enn deres.

For til hvilken av englene har han noen gang sagt: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg? Og videre: Jeg vil være en Far for ham, og han skal være en Sønn for meg?

Og igjen, når han fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og la alle Guds engler tilbe ham.

Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, og sine tjenere til en flammende ild.

Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står til evig tid; rettferdighetens septer er ditt rikes septer.

Du har elsket rettferdighet og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Og: Du, Herre, har i begynnelsen grunnlagt jorden; og himlene er verk av dine hender.

De skal forgå, men du blir; og alle skal eldes som et klesplagg;

og som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal forandres: men du er den samme, og dine år vil aldri ta slutt.

Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: Sitt ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter?

Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?