Loven har bare en skygge av de gode tingene som kommer, og ikke det virkelige bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som kommer nær, fullkomne.

For ville de ikke ha sluttet å bli ofret hvis de kunne? Fordi da ville de tilbedende, når de først var blitt renset, ikke lenger hatt bevissthet om synd.

Men i disse ofrene blir det hvert år en påminnelse om syndene.

For det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.

Derfor, når han kommer inn i verden, sier han: ’Offer og gave ville du ikke, men et legeme har du forberedt for meg.

I brennoffer og syndoffer har du ikke hatt behag.’

Da sa jeg: ’Se, jeg kommer (i bokrullen er det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.’

Først sa han: ’Offer og gave og brennoffer og syndoffer ville du ikke, og du hadde ikke behag i dem,’—de blir ofret etter loven—

Da sa han: ’Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud.’ Han tar bort det første for å etablere det andre.

Ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle.

Og hver prest står daglig og utfører tjeneste og ofrer gang på gang de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.

Men denne mannen, etter at han hadde tilbudt ett offer for synder for alltid, satte seg ved Guds høyre hånd.

Fra da av venter han på at hans fiender skal bli lagt som hans fotskammel.

For ved ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Og Den Hellige Ånd vitner også for oss; for etter at han først har sagt,

’Dette er pakten jeg vil inngå med dem etter de dagene,’ sier Herren, ’Jeg vil legge mine lover inn i deres hjerter, og på deres sinn vil jeg skrive dem,’

Og deres synder og urettferdigheter vil jeg ikke lenger minnes.

Nå, hvor det er tilgivelse for dette, er det ikke lenger behov for offer for synd.

Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,

ved en ny og levende vei som han har innviet for oss, gjennom forhenget, det vil si hans kropp,

og har en stor prest over Guds hus.

La oss nærme oss med et oppriktig hjerte i full visshet om tro, med hjerter renset fra en ond samvittighet og legemer vasket med rent vann.

La oss holde urokkelig fast på vår tros bekjennelse uten å vakle, for han som har lovet, er trofast.

Og la oss ha omtanke for hverandre for å vekke hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

ikke forsake vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer ettersom dere ser dagen nærme seg.

For dersom vi synder med vilje etter at vi har mottatt kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder,

men en viss fryktelig forventning om dom og en brann av harme som skal fortære motstanderne.

Den som foraktet Mose lov, døde uten nåde, basert på to eller tre vitner.

Hvor mye strengere straff tror dere han fortjener, som har trampet sønn av Gud under fot, og har betraktet blodet av pakten, som han ble helliget ved, som noe vanhellig, og har hånet nådens Ånd?

For vi kjenner ham som har sagt: ’Min er hevnen, jeg vil gjengjelde,’ sier Herren. Og igjen: ’Herren skal dømme sitt folk.’

Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.

Men husk de tidligere dager, da dere, etter å ha blitt opplyst, gjennomgikk en stor kamp med lidelser;

delvis ved at dere ble gjort til skuespill gjennom hån og lidelser, og delvis ved at dere ble følgesvenner med dem som var slik behandlet.

For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker og tok med glede imot plyndringen av deres eiendeler, i bevissthet om at dere har en bedre og varig eiendom i himmelen.

Kast derfor ikke bort deres tillit, som har stor belønning.

For dere har behov for utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan oppnå løftet.

For ennå en liten stund, og han som skal komme, vil komme og ikke drøye.

Men den rettferdige skal leve ved tro; og hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.

Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.