Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.

For gjennom den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.

Ved tro forstår vi at universet ble formet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det synlige.

Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain, og ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud vitnet om hans gaver; og gjennom det taler han ennå, selv om han er død.

Ved tro ble Enok tatt opp for at han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham opp. For før sin opptagelse hadde han fått vitnesbyrd om at han behaget Gud.

Men uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro.

Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.

Ved tro levde han som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte.

For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

Ved tro fikk også Sara styrke til å få barn, og fødte et barn til tross for sin høye alder, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.

Derfor ble det også fra én mann, og det en som var så godt som død, født så mange som stjernene på himmelen i tallrike mengder og som sandet ved havets strand, ubegripelig mange.

Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem velkomne og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

For de som sier slike ting, viser klart at de leter etter et hjemland.

Og om de hadde tenkt på det landet de kom fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.

Men nå ønsker de seg et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.

Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; ja, den som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin enbårne sønn.

Han som hadde fått høre: 'I Isak skal din ætt bli kalt'.

For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.

Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.

Ved tro velsignet den døende Jakob begge sønnene til Josef, mens han tilba og lente seg over toppen av sin stav.

Ved tro nevnte Josef før sin død Israels barns utgang, og ga påbud om hva de skulle gjøre med hans ben.

Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens befaling.

Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av faraos datter,

han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.

Han regnet Kristi vanære som en større rikdom enn skattene i Egypt, fordi han så frem til lønnen.

Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.

Ved tro feiret han påsken og smurte blodet for at han som drepte de førstefødte ikke skulle røre dem.

Ved tro gikk de gjennom Det røde hav som på tørt land, og da egypterne prøvde det samme, druknet de.

Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i syv dager.

Ved tro ble ikke skjøgen Rahab drept sammen med de vantro, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.

Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, om David, Samuel og profetene,

som gjennom tro beseiret kongedømmer, utførte rettferdighet, oppnådde løfter og stengte løvernes gap,

slukket ildens kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke i svakhet, ble modige i kamp, drev fiendtlige hærer på flukt.

Kvinner fikk igjen sine døde oppstått til liv; andre ble torturert, og de godtok ikke befrielse, for at de skulle oppnå en bedre oppstandelse.

Andre igjen opplevde hån og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.

De ble steinet, sagd i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, de var fattige, plaget, mishandlet,

dem var ikke verden verdig; de vandret i ørkener og i fjell, i huler og jordens grotter.

Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved tro, mottok ikke det som var lovet,

fordi Gud hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullendelse uten oss.