Derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe løpet som er satt foran oss.

La oss se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som lå foran ham, holdt ut korset og foraktet skammen, og nå har satt seg ved Guds høyre hånd.

Tenk på ham som holdt ut en slik motsetning fra syndere mot seg selv, for at dere ikke skal bli trette og miste motet i tankene deres.

Dere har ennå ikke stått imot synden til det punktet at det kostet blod.

Og dere har glemt formaningen som taler til dere som barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

For den Herren elsker, tukter han, og han straffer hver sønn han tar imot.

Hvis dere holder ut tukting, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?

Men hvis dere er uten tukting, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Videre hadde vi jordiske fedre som tukter oss, og vi viste dem ære; skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far, og leve?

For de tukter oss en kort tid etter sin egen vilje; men han for vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.

All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som blir trent ved den, rettferdighetens fredelige frukt.

Løft derfor de slappe hender, og styrk de vaklende knærne;

og lag rette stier for føttene deres, så det som er halt, ikke blir ute av veien, men heller blir helbredet.

Følg fred med alle, og hellighet, for uten den skal ingen se Herren.

Se til at ingen skal mangle Guds nåde, og at ingen bitter rot vokser opp og volder skade, så mange blir smittet;

at det ikke er noen utuktig eller vanhellig person som Esau, som for et enkelt måltid solgte førstefødselsretten sin.

For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.

For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,

og en trompets lyd, og en røst med ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke lenger skulle bli talt til dem;

for de kunne ikke bære det som ble befalt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines, eller gjennombores med spyd.

Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.

Men dere er kommet til Sions fjell, til den levende Guds by, til det himmelske Jerusalem, og til en utallig hær av engler,

til den himmelske høytidsforsamlingen og forsamlingen av de førstefødte som er innskrevet i himmelen, til Gud, alles dommer, og til de fullendte rettferdiges ånder,

og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For om de ikke slapp unna, de som avviste han som talte på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Hans røst rystet da jorden; men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.

Og dette 'enda en gang' betegner at de ting som kan rokkes, som ting gjort av mennesker, skal bli fjernet, slik at de uforanderlige ting skal bli stående.

Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan rokkes, la oss ha nåde, slik at vi kan tjene Gud på en måte som er til behag for ham, i ærefrykt og gudsfrykt.

For vår Gud er en fortærende ild.